Vi må likevel vokte oss for at ikke interne stridigheter overskygger det viktige arbeidet som Fiskarlaget hver eneste dag gjør for våre medlemmer. Den kanskje viktigste saken nå er kvotemeldingen som regjeringen la frem tidligere i år.

Meldingen vil legge føringer for mange år fremover, og kan bidra til sentrale avklaringer som Fiskarlaget lenge har etterlyst.

Vi ER lyttet til…

Det er svært positivt at regjeringen i stor grad har valgt å lytte til rådene fra Fiskarlaget: tilbakefall og fordeling av strukturgevinst, gruppeinndeling basert på hjemmelslengde, fremtidsrettet fartøyutforming, sammenslåingsordning for de minste fartøyene, eierbegrensninger i kystfiskeflåten, gjeninnføring av dynamiske fordelingsstiger i fisket etter torsk og nvg-sild.

Når vi likevel opplever at kvotemeldingen har utløst diskusjon internt, så skyldes det spørsmål om ressursfordeling.

… – i lang tid

Norges Fiskarlag har siden tidlig på 1990-tallet hatt en svært sentral rolle i fordelingen av norske fiskeressurser mellom de forskjellige fartøygruppene. Gjennom grundige prosesser hvor alle grupper har blitt hørt, har Fiskarlaget snekret sammen solide og balanserte kompromiss som norske politikere på tvers av partigrensene har valgt å lytte til.

Dette har vært ekstremt krevende, og naturligvis har ikke alle vært fornøyde med vedtakene som har blitt fattet. Det har likevel vært en grunnleggende respekt for både yrkeskollegaer og de organisatoriske spillereglene.

Fordelingsvedtakene har vært en forutsetning for den stabiliteten vi har hatt de siste tiårene, og som har lagt grunnlaget for en lønnsom fiskeflåte med attraktive arbeidsplasser i alle flåtegrupper.

Felles kjøreregler

I kvotemeldingen foreslår regjeringen to grep som til sammen innebærer en betydelig omfordeling av torsk nord for 62°N, og som ikke er i tråd med gjeldende Landsmøtevedtak fra Norges Fiskarlag.

Landsstyret og ledelsen i Fiskarlaget har ansvar for å følge opp vedtakene som organisasjonen har fattet, og derfor har vi i den politiske debatten etter at kvotemeldingen ble lagt fram flagget vårt standpunkt tydelig.

I alle organisasjoner vil det være mulig å finne ulike syn på viktige saker, også i Fiskarlaget. Det er derfor vi har vedtatt lover som klart slår fast at vedtak som er fattet av Landsmøtet og Landsstyret er bindende for både medlemslag og medlemmer. Grunnen til at Fiskarlaget, i likhet med veldig mange andre organisasjoner, har slike vedtekter, er nettopp for å hindre «polsk riksdag».

Endringer – en utfordring

Ressursfordeling er både viktig og vanskelig. Endringer produserer vinnere og tapere, og konsekvensene kan være store.

Derfor har vi fra Norges Fiskarlag stått veldig støtt på våre omfattende og omforente vedtak.

Disse vedtakene har framkommet gjennom omfattende organisatoriske og demokratiske prosesser, hvor kloke tillitsvalgte har sørget for et sluttresultat som ivaretar balansen mellom stor og liten i medlemsmassen.

Fellesskapets verdi

Denne balansen er også et sentralt aspekt ved Norges Fiskarlag sin historie som vårt æresmedlem Knut Werner Hansen framhever i en fersk kronikk.

Samtidig må vi få understreke at dette er verdier som fortsatt står sterkt, og som vi legger til grunn for arbeidet i Norges Fiskarlag.

Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom våre innspill til kvotemeldingen, som alle bygger på omforente og gjennomarbeidete vedtak fra Landsmøtet og Landsstyret.

Vinneroppskrift

Vår klare oppfordring til våre egne medlemmer og medlemslag, så vel som til politikerne på Stortinget, er å legge konflikt og krangel til side og lete etter brede og gode forlik som kan stå seg over tid.

Det er betydelig vanskeligere enn å ri egne kjepphester, men resultatene blir alltid bedre.