INNSPILL: Jon Edv, Johnsen

DEN ENES DØD, DEN ANDRES BRØD.

For i bakvendtland der kan alt gå an for politikeren

Det må være slik de tenker våre kokelimonke politikere.

Som en konsekvens av tilnærming til EU og EØS avtalen som trådte i kraft i 1994, ble kravet om å få avsluttet årlige overføringer fra Staten til fiskerinæringen intensivert.

For fiskeflåten ble fokuset å tilpasse flåten ressursgrunnlaget. I klartekst betydde det strukturering. Fangstgrunnlaget måtte samles på færre. Om jeg husker rett så var havfiskeflåten først ute i 1998, med Peter Angelsen SP som fiskeriminister.

Få år etter kom kystflåten med samme medisin. Da under Svein Ludviksen som fiskeriminister, men det var stortingets vedtak som lå til grunn hele veien.

Det Ludviksen fra H kjørte igjennom uten å spørre noen som helst var å gjøre om trålerkonsesjonene med de bindingene som der lå, over til tilbudsplikter, det har sin egen agenda.

Så Odd Emil Ingebrigtsen, kystfiskeren har gjort jobben de ble pålagt av stortinget, blitt subsidiefri, skapt lønnsomhet, bringer ca 98% av råstoffet fersk til lands til disposisjon for Norsk landindustri.

Såfremt det som står å lese i media om at Statsråden og H er åpen for «Bedriftskvoter» som skal hentes fra strukturkvotene til kyst, står til troende, så er dette å betrakte som et grovt tillitsbrudd fra politisk hold overfor kystflåten.

«Bedriftskvoter» har vi allerede i rikt monn. Bare Nergård og Lerøy har alene over 40% av den totale trålerkvoten, hvor alt i utgangspunktet er tildelt som «bedriftskvoter», så kommer ministeren og H som frekkhetens nådegave å skal hente strukturkvoter fra kyst, i den tro at det vil samle stemmer i urnen.

Jeg håper ministeren under sitt besøk nylig i Bø kommune fikk seg forevist hvilken lokal verdiskapning Lerøy og Nergård har skapt av sine tildelte «Bedriftskvoter»øremerket til Bø kommune.

Nergård har solgt 2 enheter i Bø kommune. Først anlegget på Eidet, liggende i Bø kommune i ei av yttersia av Vesterålen sine beste havner, ei naturhavn.

Ved salg av anlegget fulgte det med klausul om aldri å benytte anlegget mer til fiskeindustri.

Ordføreren i Bø, partifelle til ministeren bifalt dette.

Så selger Nergård deler av anlegget i Steinesjøen med samme klausul.

Hvordan Lerøy ivaretar produksjon og verdiskapning i Bø kommune av sin trålerkonsesjon regner jeg med ministeren ble godt instruert om under sitt besøk nylig.

«Bedriftskvoter» er som dere skjønner allerede tildelt. Resultatet og nytteverdien av det kan Fiskeiministeren og ordføreren i Bø bruke som utstillingsvindu på Kokelimonke politikk i praksis.

Fisken fra «bedriftskvotene» er borte, arbeidsplassene, miljøet, maskiner og utstyr. Anlegg klausuleres bort i en evig møllpose.

For Bø kommune vil det nok ordne seg. En Storvestre kommer med 10 mill, og skal rope «hallo i luken» fra sitt kjære Brasil.

Mvh