Det er overkapasitet på kjøpersiden hos fiskeribedriftene i Vardø. Det betyr at fiskeindustribedriftene i Vardø har potensial for å løfte Vardø enda mere enn den gjør i dag, om bedriftene får tilgang på mere fisk.

En ringvirkningsanalyse basert på analyseverktøyet til DNB, viser at fiskekjøperne i Vardø i 2022 tilførte samfunnet i Vardø følgende verdier:

Arctic Catch AS hadde i 2022 55 ansatte; bidro med skatteinntekter til Vardø med NOK 20,7 millioner; la grunnlag for 93 andre arbeidsplasser og bidro til økt kjøpekraft i vardøsamfunnet med NOK 11,2 millioner. Ålseundfisk Vardø AS hadde 51 ansatte; bidro med skatteinntekter til Vardø med NOK 8 millioner; la grunnlag for 25 andre arbeidsplasser og bidro til økt kjøpekraft med NOK 5 millioner. Gamst Shilova AS hadde 22 ansatte; bidro med skatteinntekter til Vardø med NOK 8,2 millioner; la grunnlaget for andre 24 andre arbeidsplasser og bidro til økt kjøpekraft med NOK 2,6 millioner. Vardøbruket AS hadde 43 ansatte; bidro med skatteinntekter med NOK 7,3 millioner; la grunnlaget for 30 andre arbeidsplasser, og bidro til økt kjøpekraft i Vardø med NOK 6,3 millioner. Analysetall for Storbukt Fiskeindustri AS, avdeling Kiberg finnes ikke hos DNB.

Remi Strand er bystyrerepresentant for Vardø AP. Foto: BJØRN HILDONEN

I dag har mottar fiskekjøperne i Vardøsamfunnet ca 10 000 tonn fisk. Ved å doble kvantum fisk til fiskekjøperne vil antall ansatte i fiskeindustrien i Vardø øke fra 171 til 342. Ansatte som arbeider i fiskeindustrien i Øst-Finnmark melder flytting til arbeidskommunene, fordi innflytting medfører lavere skattetrekk. Ansatte i fiskeindustrien som ikke melder flytting til den aktuelle kommunen trekkes 50 % skatt, og det er det ingen i Vardø ønsker.

Skatteinngangen til Vardø kommune vil øke fra NOK 44, 2 millioner til 88, 4 per år, om kvantum fisk til Vardøsamfunnet øker med 10 000 tonn. Andre arbeidsplasser som ringvirkninger av fiskeindustribedriftene i Vardø vil også øke vesentlig. Generelt økt kjøpekraft i Vardøsamfunnet vil øke fra NOK 25, 1 millioner til 50 millioner. Dette viser at Vardøsamfunnet vil oppnå store fordeler dersom dagens overkapasiteten i fiskeindustrien utnyttes.

Kerakkvoten tilhører Vardøsamfunnet. Kvoten utgjør 2,8 kvotefaktorer, som ville være et verdifullt tilskudd til fisken som i dag leveres fiskekjøperne i Vardø. Fiskerimyndighetene har i flere uttalelser lovet å tilbakeføre Kerakkvoten til Vardø. Daværende ordfører Rolf Einar Mortensen krevde i 2010 fisk tilsvarende Kerakkvoten tilbakeført til Vardø. Settestatsråd Trond Giske uttalte til NRK 21. mai 2010 at fisken ville bli tilbakeført før Vardø kommune om samfunnet oppnår store fordeler ved tilbakeføringen. I 2008 fikk daværende fiskeriminister Helga Pedersen spørsmål om tilbakeføring av Kerakkvoten til Vardø. Den Den 27. juni 2008 svarte fiskeriministeren: «Jeg og hele Regjeringen med meg, er bekymret for Vardø-samfunnet. Vi ser meget alvorlig på den utviklingen som har funnet sted på fiskerisiden og vi vil søke å snu denne utviklingen. […] Blir det imidlertid satt i gang ny foredlingsvirksomhet ved de aktuelle anleggene, skal kvoten fra Kerak tilbys disse i tråd med leveringsvilkåret. Ervervstillatelse kan gis aktive fiskere, unntaksvis kan det gis dispensasjon til fordel for fiskeindustri.»

Nå er tiden kommet for å dekke overkapasiteten på kjøpersiden hos fiskeindustribedriftene i Vardø. Det er åpenbart at mer fisk til fiskeindustribedriftene er det samme som kort veg til å sikre bosetting og øke velferdsnivået i Vardø, og store fordeler slik som omtalt foran. Timingen er god akkurat nå, fordi Regjeringen i Kvotemeldingen som framlegges 12. januar 2024, skal foreslå omfordeling av fiskeressursene, slik at fiskeriavhengige samfunn som Vardø styrkes fremover.

I Kvotemeldingen bør Vardø tilføres fisk, som minst tilsvarer fisken som tidligere ble ilandført fra pliktrålerne til Vardø. Ervervstillatelse bør deles mellom aktive fiskere og fiskeindustrien, som omtalt foran.