Da ministeren lanserte kvotemeldingen, hørtes den for så vidt grei ut. Men da vi gikk inn i «materien» ser vi at den vil få svært negative konsekvenser for næringen i nord, spesielt Troms og Nordland blir særlig berørt.

Det spøkes med det kommer en fjerde F etter regjeringens overskrift på kvotemelding 2.0 som er «Folk, Fisk og Felleskap», nemlig «Forvirring». Men en F nr. 5 kan også bli å se dagens lys visst en ikke skal ta å se på konsekvensene, og det er «Frustrasjon».

Det er flere ting å gripe tak i, bl.a lasteromsbegrensningene, men her i dette leserinnlegget vil ta for meg eierskapsbegrensningene i meldingen (de har hovedsakelig tatt for seg bare torsk), og jeg skal prøve å skrive slik at en leser som ikke er i fiskeri forstår.

I en høring i juli 2021 rundt eierkonsentrasjon i kystflåten konkluderte Fiskeridir med at det var stor variasjon i eierkonsentrasjonen mellom de ulike fiskeriene, og at eierkonsentrasjonen var lavest på torsk nord for 62 grader Nord. Fiskeridir skrev i sin høring:

Fiskeridir foreslo å fastsette grensen på 2% av gruppekvoten på torsk nord for 62 grader Nord som «føre var» grense. For andre fiskerier ble grensene satt høyere basert på eierkonsentrasjonen som ble funnet i undersøkelsene. Fiskeridr fastslo:

Etter høringsrunden valgte Fiskeridir å foreslå at eierskapsbegrensning settes til 1,5% av gruppekvoten for torsk, hyse og sei, fremdeles med det argument at ingen skulle være nødt til å selge seg ned.

Tallmaterialet som lå til grunn for høringen er snart 4 år gammelt. Likevel velger man i kvotemelding 2.0 å foreslå en begrensing på 1% av gruppekvoten for torsk, hyse og sei. For torsk, hyse og sei forlater Regjeringen utgangspunktet «at ingen skal være nødt til å selge seg ned» og legger til

«…selv om forslaget kan innebære at enkelte aktører må selge seg ned som følge av dette» (kvotemelding 2.0 kap 3.2.3).

For andre arter om makrell, NVG sild, Nordsjøsild velger Regjeringen å følge Fiskeridir forslag til % av gruppekvoten, som for øvrig er mye høyere % på samtlige fiskeslag enn det som foreslås på torsk,

hyse og sei. Regjeringen argumenterer med at «…samtidig som man unngår at dagens aktører rammes unødig», ref. kvotemelding 2.0 punkt 3.2.3 siste avsnitt.

Hvorfor er det greit at noen grupper rammes og ikke andre? Begrensingen burde settes slik at ingen rammes for de investeringer de har gjort. Minner om at Fiskeridir i høringen fastslo i sin vurdering «…at det fremdeles er spredning og variasjon i eierskapet i kystflåten for fartøy med deltageradgang». Forslagene til eierskapsbegresningn var kun «føre var» tilnærming.

Så hva er 1% av gruppekvoten? For lukket gruppe i kystflåten er gruppekvoten i 2024 102 tusen tonn. Det betyr at en person, selskap eller konsern kan kontrollere 1020 tonn, omsatt til faktorer er det knapt 2 fullstrukturert fartøy i de største gruppene. Til sammenligning har man for flere år siden innført tilsvarende begrensinger i havfiskeflåten. Her kan man eie inntil 15% av gruppekvoten, altså 9.325 tonn. Hvor er rimeligheten av denne enorme forskjellsbehandlingen?

Veldig mange rederi i Nord-Norge har fokusert på det driftsgrunnlaget man har nærmest seg, nemlig torsk, hyse og sei og dermed vektet seg mer på hvitfisk enn på pelagiske arter (sild, makrell).

Dermed er det Nord-Norge rederier med større kystbåter som rammes hardest av denne stramme begrensingen på 1%.

Men 1% av gruppekvoten gir stort utslag i gruppen under 11 meter. Der kan en reder som bare eier båter under 11 meter (med 10 meters kvoter), eie over 40 båter! med eierskapsbegrensning på 1% eller 20 fullstrukturerte båter med ID-Kvoter, så her er det fritt fram å bygge seg stort opp.

Hva er løsningen for de større kystbåter fra 15 meter og opp som er «i taket» og over på 1%? Rederier må selge! Og hvem skal kjøpe når alle rederier som har større drift i Nord-Norge også er på- eller over grensa på 1%?

En må da se sørover og selge til våre kolleger på Vestlandet som sikkert gladelig tar imot ferdige strukturerte kystbåter. Var det det som var meningen med denne grensesettingen at vi skal tappe Nord-Norge for båter og ressurser?

Videre er det mange redere i vårt område som har vært så heldige at vår lokale industribedrift opp gjennom årene har vært med å bidra til etablering av rederi uten føringer på hvor fisken leveres, men med fokus på at all aktivitet i regionen er bra for bosetting og bolyst. Denne industribedriften eier gjerne inntil 49% i mange rederi og får dermed gjennom de foreslåtte reglene tilordnet seg så mange kvoteandeler, at rederiene ikke kan utvikle seg lengre og noen trolig må selge både fordi minoritetsaksjoæren(e) er i brudd med de nye foreslåtte reglene.

Resultatet blir at rederiene ikke får optimalisere kvotegrunnlaget om de ønsker innenfor de etablerte kvotetakene fordi som nevnt at industribedriften (fiskekjøperen) er over 1%. Det er en katastrofe for Nord-Norge rederier og for mange samfunn i Nord-Norge og her på Husøy vil det slå svært negativt ut.

På Husøy har vi ofte fått høre at «vi har skjønt» dette med å spille på lag med hverandre; fiskeren og kjøperen. Rederiene og fiskekjøperen/industribedriften har ikke bare utviklet hverandre, men også bygda og kommunen. Et levende fiskerimiljø med puls er det her på Husøy.

Og dette kunne nok fortsatt vært en gladhistorie helt til vi altså fikk lest kvotemeldingen grundig.

Nå har fiskekjøperen bl.a her på Husøy med denne kvotemeldingen en oppgave med heller å selge seg ned siden de med sitt eierskap i mange rederi kommer godt over 1% av gruppekvoten.

Og å selge seg ned for dem, betyr at jeg eller naboen må selge. Kun slik minker industribedriften sitt eierskap ned til 1%. Og som nevn tidligere, hvor skal vi selge? Til Vestlandet?

Er det en løsning for oss i Nord-Norge, og var det det ministeren hadde i tankene, at vi må få ned aktiviteten i nord?

Det rare er med denne meldingen vedr. eierskapsbegrensninger, er at ingen trålere, ingen i hav og ingen i ringnot er berørt av eierskap i kvotemeldingen, kun kystbåter i nord!!!

Det er altså mellom oss kystfiskere kampen skal stå visst anbefalingene i meldingen blir gjennomført.

Helt ærlig, jeg tror ikke dette er gjennomtenkt, og jeg tror heller ikke Fiskeriministeren vil, eller er klar over hvordan dette rammer Nord-Norge.

Nå må ministeren ta et skritt tilbake før hun tar 2 skritt frem igjen, lytte til innspillene fra organisasjonene, se på konsekvensene og få et bredt forlik med opposisjon på Stortinget.