Forrige uke hadde Per Roger Vikten et meningsinnlegg på trykk i både Fiskeribladet og Kyst og Fjord som vanskelig kan leses annerledes enn at han mener at mannskapene i havfiskeflåten og tillitsvalgte i Norsk Sjømannsforbund er naive og forledet av Fiskebåt.

Høsten 2022 skrev Norsk Sjømannsforbund, sammen med Norges Fiskarlag og andre organisasjoner i næringen under på en avtale om å jobbe mot mobbing og trakassering i fiskerinæringen. Lederen i Norges Fiskarlag ble i mai 2023 i Fiskeribladet sitert med «Vi vil fortsette arbeidet etter de linjer som er planlagt» da han ble konfrontert med en undersøkelse om mobbing, trakassering, seksuell oppmerksomhet og upassende oppførsel blant sjøansatte.

Man undres på om uttalelsene støttes av Norges Fiskarlag sentralt, og om det er i tråd med «de linjer som er planlagt».

Vikten er så vidt jeg kjenner til leder av et lokalt Fiskarlag. Dette utspillet føyer seg dessverre bare inn i rekken hvor Vikten og andre med verv i Norges Fiskarlag igjennom fiskeripressen og sosiale medier omtaler og latterliggjør enkeltpersoner, så vel som organisasjoner på en sånn måte at en skammer seg på deres vegne, fortsetter Olsen

Fiskerne i havfiskeflåten er arbeidstakere, det er familiefolk bosatt langs hele kysten, de bidrar i lokalsamfunnet, de har barn i barnehage og skole, de skatter til kommunen de bor i, og de jobber ombord på fartøy som på lik linje med kystflåten sikrer råstoff til bearbeiding og videreforedling langs kysten hele året. De har lønnen sin i form av lott og er like avhengige av stabile rammevilkår og forutsigbarhet som resten av næringen.

At våre medlemmer og tillitsvalgte engasjerer seg og står opp for kollegaene når det er nødvendig, er kjempeflott og en skulle tro at det var rom for det uten at det ble hets, dessverre er virkeligheten fortsatt en annen sier hun videre.

Jeg registrerer at Vikten i sitt innlegg sår tvil om effekten for de ansatte i havfiskeflåten ved å flytte åpen gruppe til en avsetning på «toppen» i kroner og øre, og konkluderer med at det neppe er det som sender de på «fattigkassen».

Jeg har ikke registrert at det har vært ytringer på et sånt nivå, og effekten vil naturligvis variere fra år til år avhengig av kvotenivå og pris ettersom avlønningen baseres på fangstinntekt. Men det er kanskje lettere å forstå engasjementet til våre medlemmer hvis man fokuserer på at effekten er en kvotenedgang på 8 prosent?

Det er ikke ubetydelig, og våre medlemmer er like avhengige av stabilitet i kvotefordelingen som fartøyeiere i både hav og kyst. Det er prinsippet knyttet til stabilitet i ressursfordelingen og grunnlaget for strukturkvoteordningene som også de ansatte har bidratt med i form av lavere lønn avhengig av graden av struktur dette handler om.

Vikten poengterer videre at med hans enkle regnestykke så viser det seg at det er 9000 fiskere igjen som skal «dele» på torsken som trål ikke fisker. Det er urovekkende at Vikten unnlater å hensyn ta at en rimelig stor andel av disse fiskerne inngår i fartøygrupper som ringnot, pelagisktrål, snøkrabbe, reketrål m.v. som ikke disponerer torskekvoter, sier hun.

Når denne typen utspill som gang på gang kommer fra Vikten og andre med verv i Norges Fiskarlag ikke blir dementert, så kan man undres på om uttalelsene støttes av Norges Fiskarlag sentralt, og om det er i tråd med «de linjer som er planlagt».

Det hadde derfor vært interessant å vite om også Norges Fiskarlag mener at nærmere 2000 fiskere er forledede naive sjeler når de kjemper for sin rett til stabilitet i den etablerte andelen av en ressurs det er knapphet på?