KOMMENTAR: Erik Jenssen, journalist i Kyst og Fjord
Endelig fant jeg også inngangsordet som gjør det mulig å skrive noen linjer om temaet. Ordet er «flau», og den senere tids ordskifte har gitt meg rikelig anledning til å kjenne på følelsen av å bli ille berørt, enten det handler om utfall signert presidenter eller menigmenn. (Ja, for det er stort sett menn jeg hører det fra.)
La meg nevne et ferskt eksempel fra den siste arbeidsuka, der jeg var innom landsmøtet til Norges Fiskarlag. En av sakene handlet om utforming av fremtidens fiskefartøy, der Stadyard-sjef Agnar Lyng holdt en utmerket innledning til debatten.
Den erfarne og innovative skipsbyggeren dro gjennom hvilke krav som stilles til fremtidens fangstmaskiner. Det handler om sikkerhet, komfort, råstoffkvalitet – og ikke minst miljøkrav. Det sistnevnte var det ifølge Lyng ingen vits i å opponere imot, for kravene er fastslått i Parisavtalen. De vil være førende for all politikk som betyr noe for utformingen av fremtidens fiskebåter.
Så langt alt vel. Men som krydder på kaka valgte innlederen også å rette oppmerksomhet mot Parisavtalens vaktbikkje, selveste Greta Tintin Eleonora Ernman Thunberg.
«Jeg har valgt å skrive hele navnet hennes, for det er ganske uvanlig. Og det gir et signal om at det er noen som har hatt veldig sterke ønsker om hvordan denne jenta skulle vokse opp», sa Lyng, før han fortsatte med å peke på at det var rart av henne å reise utslippsfritt til USA i en seilbåt som et annet crew ble flydd over havet for å hente hjem.
Og hvem ville vel ikke stilt opp på litt skolestreik i sin ungdom så lenge man ikke fikk fravær?
Og hvor rart er det vel ikke å nekte å ta imot Nordisk Råds miljøpris på 500 000 kroner?
«Vi må være forberedt på at det ligger sterke krefter bak som bruker dette i en kommunikasjonssammenheng», konkluderte Lyng.
Ja, det tror faktisk jeg også vi bør være forberedt på.
For hva annet enn kommunikasjon er det Thunberg driver med?
Men tilbake til diskusjonen om fremtidens fiskebåt, så skjedde det følgende:
Fiskeribladet trakk ut Greta Thunberg-sitatet som det mest interessante fra diskusjonen om fremtidens fiskebåt, og publiserte en nett-artikkel med tittelen «Hun avgjør hvordan din fiskebåt vil bli». Selvsagt illustrert med et bilde av den sinte miljøkrigeren.
Deretter var ordet fritt på sosiale medier, og det som skjer der ute vil jeg på ingen måte gi verken båtbyggeren fra Måløy eller nevnte fiskeriavis skylda for.
Men den følgende buketten av folkelige prydblomster, utelukkende skrevet av voksne menn, er likevel nyttig å lukte litt på:
«Det høres altfor dumt at en jentunge skal bestemme fremtiden, send henne hjem og gå på skole.»
«Skal en jentunge som enda ikke har fullført folkeskolen bestemme hvordan fremtidens fiskebåter skal se ut, ja da står ikke verden til påske. Hun er bare en frontfigur for sterke krefter som er ute etter å sko seg på det de velger å kalle en klimakrise.»
«Hjerne vaska Snørr unge!»
«Greit at ho e heilt på bærtur, men det som e mest skremmanes e at ho e svensk!»
«Oppkjeftig drittongje»
«Dummeste eg har hørt»
«Hu der e kjøpt og betalt»
«Nån så fakrisk ikke sku ha fått oppdratt onger.... Før ho der vart temmmelig mislykka.»
«Ho har nu vell ingenting med en feske båt å gjøre.....»
«bjynn det ikke bi nok av dæ her tullet? vi ska ikke ta tel ordet før å kron ho tel dronning over heile verden? ho e jo så smart at dæ mått jo ha gådd fint»
Ord blir fattige, men jeg forsøker likevel.
For jeg har lenge hatt lyst til å si at det er ikke Greta Thunberg som er viktig.
Det er ikke hvordan hun snakker som er viktig,
ikke hvordan hun ser ut,
ikke hvor gammel hun er,
ikke diagnosene hennes,
ikke oppførselen hennes,
ikke hvem foreldrene er,
eller hvilke andre krefter som står bak.
Det som er viktig med Greta Thunberg er budskapet hun bærer frem - og at det var hun som greide å bevege massene slik at miljøsaken plutselig ble ubehagelig å forholde seg til. Mange har forsøkt før henne, fra lenge før hun ble påtenkt. Ordet «bærekraft» ble som kjent introdusert av Gro Harlem Brundtland allerede på 80-tallet, og kampanjene for klimasaken har vært tallrike.
Det er på mange måter interessant at det ble nettopp et barn som greide å sette ned foten på en måte som gjorde at politikerne forstod at tiden for koseprat var over. Kanskje det er derfor mange finner det mer interessant å diskutere budbringeren istedenfor selve saken, hva vet vel jeg?
Men folk som vil fiskerinæringa vel, bør spare seg for å komme med denne typen personkritikk mot lederen av en bevegelse som faktisk går i samme retning som dem selv.
For hva annet enn økonomisering, optimalisering og nytenking rundt lønnsomhet og energibruk er det fiskerinæringa har drevet med opp gjennom årene? Er ikke dette helt naturlige ting å drive med? Hvem vil vel ikke spare penger på å gjøre ting mer effektivt – og på toppen av det hele høste miljøgevinster?
Hvem er det som møter klimaendringene først, om det ikke er dem som lever av hva havet og naturen kan bringe? Hvem har større interesse enn fiskerne og fiskernes leverandørindustri av å satse på miljøvennlige løsninger?
Så lenge det ikke er obsternasige ungdommer som forteller dem at de skal gjøre det, ser satsing på miljøvennlige løsninger ut til å være den naturligste ting i verden for folk i fiskerinæringa.
Men ikke fanden om noen skolestreikende 16-åring med musefletter skal få kreve det av dem. Nei, da setter de seg heller på bakbeina.
Beklager folkens, men sånn prat er rett og slett det flaueste jeg hører.