De gamle fiskebrukene langs kysten kneler i vinterstormene, men er verdifull og spennende historie om hvor viktig og avgjørende fiskerinæringen er og har vært for oss i nord, fra fiskarbonden til moderne fiskerier, med all verdens utstyr.

Det må vi aldri glemme når vi nå har fått begge hendene tilbake på rattet som Finnmark fylkeskommune fra 2024. En god og fremtidsrettet fiskeripolitikk er viktig for oss alle, så her må lokale og regionale politikere være på hugget.

Det falleferdige fiskebruket i Kvalsund på bildet, som følger denne lederartikkelen, gir meg ærefrykt. Det var bare ett av utallige mottak i området. Langs hver eneste fjordarm var det mulig å levere fangstene. Slik er det naturligvis ikke i dag, og det ligger en sinnerik og bevisst forvaltning av ressursene og strukturering bak dagens fiskerier.

Vi må naturligvis satse på nye og framtidsrettede næringer med attraktive arbeidsplasser for den oppvoksende generasjon, men på mange måter har unge og hardtarbeidende fiskere vist oss potensialet med sin uredde satsing, med risikovillig kapital og fornybare ressurser som verden etterspør. Med hypermoderne utstyr og fokus på sikkerhet.

Sammen med oppdrettsnæringen vil jakten på sjømat tilføre eksport på snart 200 milliarder kroner –  og vi må ikke glemme hvor viktig det er med omstilling i de næringene vi har behersket gjennom generasjoner.

Det gjelder også kystflåten som skaper liv og røre i mange bygder, pluss verdiskaping som fortsatt gjør det mulig å bo i store deler av Finnmark. Vi må ha fiskeriene med oss, i sinn og sjel.

Når torskekvotene nå går ned, er det et viktig signal fra regjeringen at de har ekstra omsorg for den minste kystflåten og de minste farøyene som blir ekstra sårbare når det kuttes.

Den minste fiskeflåten får økt sin gruppekvote ved at 2000 tonn av ubrukt tredjelandskvote blir fordelt likt mellom fartøyer på under elleve meter i lukket og åpen gruppe, opplyste departementet.

Det er også årsaken til at mange har fått forventninger til Cecilie Myrseth, en fiskeriminister fra nord som har med seg viktigheten av hele bredden av næringa. Kvotemeldinga er rett rundt hjørnet, så her håper vi at det skal sikres forutsigbarhet og en mer rettferdig fordeling av fiskeressursene.

I dette ligger det også et element av bosetting langs kysten, uten at vi tror at det er hele løsningen for de enorme utfordringene Finnmark står overfor. Her kreves det et nasjonalt løft for infrastruktur og rammebetingelser – og kanskje en mer praktisk anrettet plan for hva vi skal gjøre i framtiden.

Tilliten til nordområdeplanene er en smule visket ut, så det vi trenger er konkrete og forpliktende planer for hvordan vi skal utnytte våre enorme rikdommer av råstoffer, enten det er nordlys for turister eller bærekraftige produkter fra havbruk og fiskeri til store deler av verden.