Innspill: Geir Adelsten Iversen, leder i Finnmark Senterparti

Stortingets organ Riksrevisjonen har gransket kvotesystemet i fisket (Se Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket. Dokument 3:6 (2019–2020)). Det var ikke lystelig stoff for regjeringen. Revisjonen sparte ikke på sin ramsalte kritikk. «Alvorlig», «sterkt kritikkverdig» og «kritikkverdig» var noen av karakteristikkene. Riksrevisjonen påpeker at økte kvotepriser har hatt negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket, fordi det har ført til økte etableringsbarrierer i lukket gruppe.

Riksrevisjonen viser til at nivået på kvoteprisene er viktig informasjon ved endring i fiskeriregelverket, blant annet fordi det har stor betydning for rekrutteringen til fiskeryrket. Videre gjør en manglende oversikt over kvoteprisene det vanskelig å styre fiskeripolitikken i tråd med målene som er satt av Stortinget.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at det ikke finnes systematisert og offentlig tilgjengelig informasjon om kvotepriser i Norge (s.15). Etter Riksrevisjonens oppfatning har innføringen av samfiskeordningen vært en av de mest inngripende endringene i den minste kystflåten i fisket etter torsk. Mange fiskere har gjort investeringer og tilpasset seg ordningen. Gruppen av fartøy under 11 meter er unntatt fra strukturkvoteordningen på grunn av sin særlige betydning for kystsamfunnene. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at samfiskeordningen har fått virke i mer enn 10 år og i praksis har fungert som en strukturordning, når de negative konsekvensene var kjent på forhånd. (s. 17).

Etter Riksrevisjonens vurdering er det sterkt kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene i forkant av endringsforslag, og at de ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de er blitt gjennomført.

Statsråden tar til orientering at Riksrevisjonen vurderer det som sterkt kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene i forkant av endringsforslag, og heller ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de er blitt gjennomført. Statsråden slutter seg til Riksrevisjonens synspunkt om at endringer i kvotesystemet skal konsekvensutredes i tilstrekkelig grad, og at forvaltningen også i tilstrekkelig grad må følge med på effektene av endringene i kvotesystemet (s.23).

Iht. deltakerloven (1999) og havressurslova (2008) skal konsesjoner og kvoter tildeles aktive fisker iht. politiske vedtaksprosesser, for å oppnå lovgivningens målsettinger. Tildelingene – slik det f.eks. skjedde i 1990 ved stenging av konvensjonelt fiske etter torsk – skulle gjøre det mulig å sikre videre fiske for “de mest torskeavhengige”. Lovens ordning følges imidlertid ikke: Iht, Fiskeridepartementets praksis er det ikke myndighetene som tildeler konsesjoner, men den reder som avslutter sitt virke i næringen. Denne velger selv sin etterfølger ved å plukke ut den kjøper som betaler mest for konsesjonene. Pengene betalt for privilegiene puttes i egen lomme. Denne tilbakevending til eneveldets laugsvesen er ikke hjemlet i norsk rett.

Jeg har sendt følgende spørsmål til fiskeriminsteren:

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å innføre lovlige ordninger med formålsrettede tildelinger til geografiske distrikter og unge fiskere som trenger kvoter og konsesjoner for å få godt og sikkert inntektsgrunnlag?

Svaret har til nå vært å skrote Rekrutteringsordningen – en ordning som har bragt ca 100 ungdommer en fremtid i fisket, men nå altså ikke lengre.

Lytter regjeringen til Riksrevisjonen? Tar de rev i seilene? Nei, de turer frem som om Riksrevisjonens rapport var solgangsbris «aktenfor tvers». Ved hjelp av Fremskrittspartiets redningsbøye ble vårt lovforslag torpedert. Hvor ble det av lydighet overfor Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen, styringsviljen og evnen?