Dette er en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Høyest mulig kvalitet på torsken som landes er en forutsetning for at fiskeindustrien skal kunne tjene penger i en periode med lave kvoter, høye priser og stor råstoffkonkurranse. Derfor er det viktigere enn noen gang at torsken som landes er av best mulig kvalitet.

De siste 10 årene har det vært en kraftig økning i fangstinntektene fra de norske torskefiskeriene. I takt med kvotenedgangen er det høyere kilopriser som har løftet inntektene. Betalingsviljen på første hånd øker fordi hvitfisknæringen har lykkes med produktutvikling og fordi næringen evner å utnytte stadig mer av torsken. Tinte filetprodukter basert på fryst råstoff og fryste utvannede produkter av saltfisk har vært de viktigste produktinnovasjonene, mens tilnærmingen til sirkulærøkonomi har økt inntektene fra salg av biprodukter. I tillegg har torsken profitert på den økonomiske utviklingen i Europa etter den internasjonale finanskrisen i 2008.

I lys av kvotenedgangen på 20 prosent i 2023 var prisutviklingen på torsk svak i fjor. Prisveksten i euro var lavere enn forventet på grunn av stor konkurranse fra rimeligere substitutter som sei og Alaska pollock, samtidig som kjøpekraften til europeiske forbrukere var negativt påvirket av økte levekostnader. Et stramt husholdningsbudsjett gjorde derfor at mange husholdninger valgte rimeligere arter, noe som igjen smittet over på førstehåndsprisen.

Hittil i år har det imidlertid vært en kraftig veksten i førstehåndsprisene på både fersk og fryst torsk. Den kanskje viktigste årsaken er to år på rad med kvotenedgang, samt forventninger om ytterligere kvotenedgang neste år. Skal torskeprisen fortsette å stige, samtidig som fiskeindustrien skal kunne drive lønnsomt i en periode med svært lave torskekvoter, er det avgjørende at torsken som landes har høyest mulig kvalitet. Først og fremst fordi høyere råstoffkvalitet øker utbyttet og effektiviteten i produksjonen på land, samtidig som det gir bedre forutsetninger for markeds- og produktutvikling.

Kvalitetsvariasjoner

På samlingen til Cod Cluster i Tromsø i vår hadde Nofima flere innlegg om kvalitet, hvor de forklarte at det er naturlige kvalitetsvariasjoner på torsk som følge av variasjoner i næringstilgang, gytesyklus og åteinnhold. Allikevel kan fiskerinæringen løfte kvaliteten på torsken som landes. Først og fremst fordi behandlingen av torsken i forbindelse med fangstprosessen og om bordhåndteringen, som begge påvirker kvaliteten, kan bli enda bedre. Før fisken kommer om bord i fiskefartøyet påvirkes kvaliteten av stressnivå, tid i fangstredskap, hivehastighet, tid ved skutesiden og ombordtakingsprosessen. Om bord i fartøy har fangstmengden betydning for kvaliteten, sammen med bløgging, fangsthåndtering og kjøling av torsken.

Fangst og industri

Et problem i fiskerinæringen har vært at fokus på kvalitet ikke alltid har vært lønnsomt for fiskeflåten, fordi det øker fangstkostnadene, uten at man nødvendigvis får bedre betalt for torsken som landes. Årsakene er blant annet strukturering i flåteleddet, overkapasitet på land og påfølgende stor konkurranse om råstoffet. Derfor har det for mange fartøy vært mest lønnsomt med store volum på kortest mulig tid. Når fiskefartøyene lengre tid på å ta kvoten, øker typisk fangstkostnadene per kilo. Hvis rederen eller skipperen velger å ha en ekstra mann om bord for å øke fokuset på kvalitet, faller lotten per fisker dersom inntektene ikke øker.

For industrien har det vært et problem at mange har betalt for høy pris for torsk med for dårlig kvalitet. Fordi mange kjøpere har vært og er redd for å miste faste råstoffleverandører, har det vært få aktører på land som har redusert prisen til fisker selv om råstoffkvaliteten i utgangspunktet har gitt grunnlag for det. Mange fiskekjøpere ender derfor opp med å betale samme pris uavhengig av kvalitet. Tall fra Råfisklaget viser at under en prosent av fangstene blir nedpriset på grunn av kvalitet. I Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag (Surofi) ble to prosent av torsken som ble landet i fjor klassifisert som B-kvalitet. Det er imidlertid grunn til å tro at kvalitetsutfordringen er langt større enn tallene til salgslagene antyder.

Behov for kvalitetsfokus

I en periode med lave kvoter og høye priser er kvalitet ekstra viktig. Først og fremst fordi det er vanskeligere å tjene penger når fisken som landes ikke har beste kvalitet, fordi det gir dårligere utbytte og reduserer effektiviteten i produksjonen, samtidig som råstoff-fleksibiliteten blir mindre. Desto høyere torskeprisen er, desto viktigere er et høyt utbytte, fordi råstoffkostnadene står for en større andel av totalkostnadene. Høyere kvalitet vil også gi bedre forutsetninger for å lykkes med såkalte «high-end produkter» som selges i markeder og markedssegmenter med høy betalingsevne og -vilje. I tillegg vil bedre kvalitet kunne redusere matsvinnet, noe som er avgjørende for å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Løsninger

På papiret er det lett å løfte kvaliteten. Hvert enkelt fangstredskap må brukes slik at kvaliteten på fisken som kommer opp av havet blir best mulig, likeledes er det viktig med et enda større fokus på bløgging og utblødning, samt nedkjøling og temperaturstyring. Likeledes er det avgjørende at torsken ikke utsettes for fall- og klemskader, samt at fisken blir foredlet raskest mulig etter landing.

Skal hvitfisknæringen maksimere verdipotensialet til torsken i en periode med lave kvoter og høye priser, må kvaliteten på torsken som landes være enda høyere enn i dag. Hele verdikjeden må sette kvalitet høyt på dagsorden. Det hjelper lite at et fiskemottak stiller store kvalitetskrav, dersom fiskefartøyet eller fartøyene som får pristrekk heller velger å levere til andre fiskemottak som ikke trekker i pris dersom kvaliteten ikke er av beste kvalitet.