Det er ganske meningsløst å premiere yngelfiske etter hyse med større torskekvote. Dette burde også fiskeindustrien forstått. Et mangeårig fiske på umoden hyse og torsk kommer til å ramme industrien og oss alle som en bommerang. Det skjer nå.

Lodda gyter i hovedsak bare langs finnmarkskysten og tett inntil land. Rogna som lodda legger, kleber seg til bunnen. Lodderogna blir dermed en lett tilgjengelig føde for hyseyngel.

Gjennom mange år har det pågått et fiske på hyseyngel som er på beite i loddas gyteområde. Fisket motiveres av en ordning som utløser en tilleggskvote på torsk.

Fiskekvotene er satt kraftig ned på grunn av at gytebestandene er på et svært lavt nivå. Det har fiskerne fått merke. Lofotfisket etter voksen skrei har vært skral.

Det tradisjonsrike fløytlinefisket etter stor hyse på Finnmarka eksisterer ikke lenger.

I takt med at årsklassene av voksen og flere gangs gytende fisk er svake øker fangstpresset på fisk som ikke har gytt i det hele tatt.

Det har som konsekvens at det tar mye lengere tid å bygge opp igjen en stor nok gytebestand. Vi må regne med at dagens situasjon med lave kvoter vil vare ved.

En torsk er gyteklar først som seksåring. Flergangsgytende blir den som åtte- til tiåring.

Hysa blir kjønnsmoden i alderen to til fem år, når den er mellom 40 og 60 centimeter lang. Så kan alle se at hysa, som fanges på finnmarkskysten, aldri har nådd gyte alder.

Når man foretar utstrakt tråling på nylagt lodderogn så virvles rogna løs fra bunnen. Denne rogna blir det ikke nye årsklasser av.

Forskerne har ved flere anledninger frarådet loddefiske, men myndighetene setter ofte forskerrådene til side og gitt etter for de økonomiske interessene.

Det er ikke undersøkt nøyere hva konsekvensen er når man systematisk tråler i loddas gytefelt på nylagt lodderogn.

Lodda er en nøkkelbestand både for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Det burde ikke vært tillatt med et kommersielt loddefiske. I det minste burde loddas gytefelt vært stengt for snurrevadtråling i perioden mens lodderogna ligger på bunnen.