INNLEGG: Per-Roger Vikten

Det pågår for tiden en diskusjon om hvordan norske fiskere skal være organisert. Foranledningen for denne diskusjonen er i stor grad at det er mange fiskere som føler seg overkjørt i forbindelse med særlig utviklingen av fiskeflåten, der man har fått en gruppe fiskefartøy som mange mener får all oppmerksomhet og tilrettelegging. Denne fartøygruppen er kjent som «stor kyst, en gruppe fartøy på lengder fra 28 meter og oppover, som innehar kvoter med hjemmelslengde under 28 meter.

Gjennom Norges Fiskarlag har man vært med på å legge til rette for at også en slik gruppe fartøy kunne oppstå, med grunnlag i kvoter fra kystflåten, som tidligere var fiskefartøy under 28 meter. Og, de som var med på å gjøre vedtak i organisasjonen for slikt, fikk klapp på skulderen og gode ord om at «man var flotte mennesker som virkelig evnet å se fremtiden for norsk fiskerinæring». Når man så løftet fingeren, og gav beskjed om at «nå måtte man roe litt ned, og se på også de andre gruppene i kystflåten ble man i stor grad beskyldt for å være «bakstreversk, misunnelig og avindsjuk»!

Samtidig har Norges Fiskarlag tillatt at de fra «stor kyst» som ville være medlem av Fiskebåt, og de som ville være medlem av lokallag og fylkeslag fikk være det. I mitt lille hode er dette en form for dobbeltrepresentasjon, som man ellers ikke tillater i organisasjonen, i dette tilfelle for en fartøygruppe… I tillegg legger Norges Fiskarlag til rette for dobbeltrepresentasjon på personnivå, der et medlem som står med fartøy i Fiskebåt, også kan bruke sin stemme som personmedlem i et fylkeslag.

Norges Fiskarlag sentralt skulle faktisk vært på banen tidlig i prosessen og sagt fra at om at hvis redere i «stor kyst» ville være medlem i Fiskebåt, skulle dette gjaldt ALLE fartøy/rederi i «stor kyst. Da ville man unngått spekulasjoner/uro om hva disse rederne egentlig jobbet for. I dag er det nemlig slik at representanter for denne gruppen fartøy kan jobbe for sine saker/mål to veier inn til Norges Fiskarlag sentralt, nemlig gjennom medlemslag og Fiskebåt som gruppeorganisasjon. Istedenfor er det nå besluttet ensidig organisasjonsfrihet for Fiskebåt innenfor Norges Fiskarlag. Det er ikke tatt stilling til hvor langt ned i flåtegruppene Fiskebåt skal kunne rekruttere og engasjere seg. Dette uthuler naturligvis fylkeslagenes relevans og posisjon.

Jeg kan ikke tro at det var intensjonen da medlemmene i Norges Fiskarlag la til rette for utviklingen av fiskeflåten.

Det er samtidig grunn til å nevne at det lengre sør og vest i Norges Fiskarlag er en annen tradisjon for å blande kyst og havfiskeflåte i fylkeslagene enn det som er tilfellet i Nord-Norge. Dette er ikke uten betydning når maktbalansen mellom kyst og hav i Norges Fiskarlag diskuteres.

Forslaget fra Fiskarlaget Nord om en gruppeorganisasjon for kystfiskere kan jo ikke være en overraskelse for noen, med et fungerende hode plassert på skuldrene. Jeg synes det er på sin plass å få en organisasjon, bestående av medlemmer som evner å se at man skal ivareta også flåten under 28 meter, for det er i stor grad disse som holder liv i mange småsamfunn langs kysten.

Når så Landsstyret i Norges Fiskarlag, mot to stemmer, finner at det er grunnlag for å ekskludere Fiskarlaget Nord, grunnet «illojal opptreden» kan man jo begynne å lure på hva som egentlig foregår?

Jeg har over 20 års erfaring totalt som medlem av Kontrollnemda i Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Fiskarlag, og mener selv at jeg kjenner vedtektene ganske så godt, og kan ikke finne at Fiskarlaget Nord har overtrådt noen av punktene i §10, som omhandler eksklusjon, de har jo derimot kommet med et forslag om å endre dagens organisasjonsform i Norges Fiskarlag, og det er jo tillatt å komme med forslag, noe annet ville jo vært uhørt.

Samtidig vil jeg påpeke at når man flere ganger har lest i media at ledelsen i Norges Fiskarlag har manet til ro, og at man må tenke seg om, da selv kommer med et vedtak som ekskluderer Fiskarlaget Nord, ja da har de ikke «båret ved til bålet», de har derimot tømt store mengder med bensin på bålet!

Når administrasjonen i Nordland Fylkes Fiskarlag i tillegg i sakspapirer til er styremøte skisserer en plan som kan sammenlignes med statskuppet i Myanmar, der lokallag og midler i Fiskarlaget Nord skal overtas av Nordland Fylkes Fiskarlag er virkelig bildet av organisasjonen Norges Fiskarlag komplett! Det hadde vært interessant å vite hvilke krefter som har vært engasjert i å legge de planene som nå settes ut i live.

Også blir det fra Norges Fiskarlag dratt frem en organisasjonsmodell som ble forkastet av medlemmene for noe år tilbake, en modell med Nord-Norges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt, der representasjonen skal være lik. Underlige greier med tanke på at Norges Fiskarlag i 2020 hadde ca. 4400 medlemmer, og at ca. 200 av disse tilhører Fiskebåt?

Når man nevner tall kan man jo si at omtrent 1000 av disse medlemmene hører til i Fiskarlaget Nord, og disse medlemmene gav jo, gjennom et nesten enstemmig årsmøtevedtak, beskjed om at de ville melde seg ut av Norges Fiskarlag om de ikke ble hørt i større grad. Er det virkelig noen som tror at disse medlemmene vil fortsette i Norges Fiskarlag når Fiskarlaget Nord ekskluderes?

Og hva vil skje med medlemmene i Nordland Fylkes Fiskarlag, særlig fra de fem lokallaga som gav beskjed om mistillit til ledelsen i Nordland Fylkes Fiskarlag. Disse lokallaga representerer jo ca. halvparten av medlemsmassen i medlemslaget……………..

Om disse medlemmene velger å gå over til et nytt KystNor vil Norges Fiskarlag representere ca. 3000 medlemmer, noe som er ca 25% av fiskerne i Norge. Hvor representativ vil da Norges Fiskarlag egentlig være overfor myndigheter/samfunn da ?

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: KystNor er et godt alternativ til både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag, og jeg vil bli å finne i deres medlemslister når det er dannet. Og jeg håper flere vil følge etter.

Et lite hjertesukk til slutt:

Jeg er blitt beskyldt, av representanter for «stor kyst», for å melde meg ut fordi jeg ikke fikk viljen min i Norges Fiskarlag. Det er tullprat av første klasse, årsaken til at jeg meldte meg ut er avmakt for en kultur/organisasjonsform som har utviklet seg i de siste årene, i en organisasjon jeg var medlem av siden 1977. En gang innser man at å kjempe mot vindmøller som går for fullt er utopi, og noe man aldri kan vinne.

Og det var en sådan følelse som gjorde at jeg takket for meg.