Innspill
Styreleder Eirik Sørdahl i Primex på Myre og kjendis Arne Hjeltnes er enig om at 95 prosent av norsk fiskeripolitikk er tilrettelagt for flåteleddet og svært lite for industrien. Denne konklusjonen kommer de med på Sjømatrådets torskeseminar 21. 10. etter at bedriftene Primex og Finnmark Fisk har tapt flere hundre millioner kroner på kort tid, skriver leder Steinar Eliassen og sekretær Arnold Jensen i Fiskekjøpernes forening i dette innlegget.
Fiskekjøpernes Forening (FiFor) sine medlemmer har med sin lengere fartstid i næringen nøyaktig samme erfaring. (Imidlertid ville neppe noen av FiFors medlemmer satset på den måten som de to bedriftene har gjort.)
Når opponenter som oss gjennom flere år har påpekt skjevheten i fiskeripolitikken, har imidlertid motargumentene mer vært preget av karakteristikker enn faglig begrunnelse. Kommentarene har tidligere i hovedsak vært tredelt i kategoriene; uvitende, urealistiske og museumsvoktere. Sørdahl og Hjeltnes synes ikke å bli møtt med samme karakteristikker, til tross for at forslagene de kommer med virker lite gjennomtenkt. Flere spesialordninger for enkeltbedrifter, slik de ber om, er det siste norsk fiskerinæring trenger. Hvorfor skal de som kommer inn og feilinvesterer i hundremillioners-klassen, få særfordeler?
De synes ikke å tørre å utfordre råstoffmakten som de siste 30 årene har lobbyet overfor politikerne for å få kontroll med fiskeripolitikken. De nevner ikke de kvotene som faktisk ble gitt med det ene formålet å sikre industrien egnet råstoff, nemlig de leveringspliktige trålkvotene. Kjernen i problematikken – at trålerrederne har startet ombordfrysing og selger fisken på det internasjonale råstoffmarkedet i stedet for å levere fisken i henhold til de vilkårene fisketillatelsene setter– nevner de ikke.
Dersom norsk fiskerinæring skal utnytte sitt potensial for å bidra til det grønne skiftet, må det etableres en rettferdig og langsiktig fiskeripolitikk. Den må basere seg på havressursloven og ikke den kvotemeldinga som regjeringa med knappest mulig flertall fikk vedtatt i år. Bare slik vil vi kunne utnytte de fortrinn vi har her i landet med en langstrakt kyst der fisken for det aller meste kan fanges kystnært og der de miljømessige fotavtrykkene er minimale.
Selv om Sørdahl og Hjeltnes avslører manglende kunnskap om hvordan skape gode rammebetingelser for hele næringa, så har de i det minste bidratt til å sette søkelys på en urettferdig fiskeripolitikk som ikke har fokus på verdiskaping i hele verdikjeden.