Norge er en av verdens største sjømatnasjoner. Fisken er Norges største fornybare naturressurs og sjømatnæringen Norges nest største eksportnæring. De fleste partiene er enige om at Norge må satse på havet og de maritime næringene. Sjømat er og blir viktigere i fremtiden. I dag eksporteres mye av ressursene ubearbeidet ut av landet for produksjon i andre land. Men vi har unike muligheter! En satsing på bedre utnyttelse og videreforedling forutsetter økt kompetanse. I artikkel publisert av Sjømat Norge (29.08.17) kan en lese at «Norske sjømatbedrifter mener de har et udekket kompetansebehov. Det kommer frem i NHOs nye kompetansebarometer. ... I følge undersøkelsen er det mer yrkesrettet skolegang bedriftene ønsker.»
I dag har ikke Norge et spesifisert utdanningstilbud innen fagopplæring i sjømatfaget. I Finnmark har man siden 1938 hatt en skole, lokalisert til Vardø, som har tilbydd en skreddersydd og faglig sterk utdanning innen fisk og sjømat gjennom hele verdikjeden, fra førstehåndsbehandling til ferdig produkt, markedsføring og salg, med et sterkt fokus på kvalitet. I utgangspunktet ble skolen etablert i statlig regi, som Statens Fagskole For Fiskeindustri, for å bistå en næring som trengte ny giv og ny innsprøytning av kompetanse. På grunn av omlegging av godkjente læreplaner har sjømatutdanningen tapt og er nå innlemmet i Vg2 Matfag. Dette har ført til at dagens fagtilbud er sterkt svekket og sjømatproduksjonfaget i ferd med å forsvinne, sammen med den enorme fagkunnskapen.
Forslaget om en nasjonal sjømatlinje tar utgangspunkt i dagens utfordringer og muligheter som sjømatnæringen står ovenfor. Ved å få på plass en nasjonal sjømatlinje vil man åpne opp for å kunne ta i mot studenter fra hele landet og dermed gi kunnskap til sjømatnæringen mye bredere enn om det er en fylkeskommunal videregående skole. Utdanningsløpet er lagt opp slik at studentene også vil oppnå generell studiekompetanse i tillegg til den en sterk sjømatfaglig utdanning. Dette er unikt og nyskapende og vil gi et sterkt faggrunnlag for videre høyere utdanning, med tanke på andre deler av sjømatnæringa enn den typiske industrien.
Den nevnte skolen i Vardø har enestående lokaliteter og har stort potensiale og muligheter, rett ved det enorme ressursrike Barentshavet. Det er ikke uten grunn den på folkemunne også er kjent som «Lærebruket». Den har et moderne og komplett industrianlegg, som er utstyrt og godkjent for mange ulike typer industriell produksjon, relevante laboratorier for kvalitetskontroll og produktutvikling, et fullverdig sjømatkjøkken med bakeri og restaurant, samt egen fiskebutikk. Skolen har relevant og høy kompetanse innen sjømatfaget, industriproduksjon, matfag og realfag, og gode relasjon til høyere utdanningsinstitusjoner og næringen. Et fylkeskommunalt Sjømatsenter er godt etablert ved skolen.
Finnmark fylkesting har ved flere ganger sluttet seg til forslaget om å få en Nasjonal Sjømatlinje lokalisert til Finnmark. Saken er også fulgt opp av flere fylkespartier direkte mot sine nasjonale partier, men man får ikke gjennomslag. Det har ikke kommet faglige merknader til det nye forslaget om en sjømatlinje. Det er oppsiktsvekkende lave tall for de som velger sjømatproduksjonsfaget. Dette viser at det trengs en særstilt og stor og ny satsning mot Sjømatfaget på en nytenkende måte. Det har vist seg vanskelig og nå frem med argumentasjonen ovenfor kunnskapsdepartementet og regjeringen til tross for de nasjonale ambisjonene om å øke verdiskapningen og kunnskap i sjømatnæringen.
Saken ble tatt opp som et skriftlig spørsmål av Jonas Gahr Støre etter han besøkte Kystopprøret 2017 i Vardø for kort tid siden. Kunnskapsminister Henrik Asheims svar til Gahr Støre kan leses som avslag på søknaden fra Finnmark fylkeskommune. I går, 28.11.17, melder NRK at representanter i Utdanningskomiteen ikke er kjent med søknaden om en Nasjonal Sjømatlinje, men at det høres spennende ut. Kystopprøret 2017 har også med undring sett at det inngåtte budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf innebærer støtte til et landsomfattende fagtilbud innen jazz i Molde, samt til andre avgrensede og mer perifere skoletilbud. Vi ønsker ikke sette kultur og fisk opp mot hverandre. Men det enorme potensiale for mer verdiskapning av norsk sjømat er en sjanse Stortinget må ta hensyn til. Dette viser at det trenges informasjon og synliggjøring av fiskeripotensialet til våre folkevalgte på Stortinget. Vi ser frem til at Norge skal få en Nasjonal Sjømatlinje i nord som i neste omgang vil føre til mer verdiskapning og bearbeiding av norsk sjømat langs kysten.
Vi har siden vår oppstart jobbet mot nasjonale politikere, gjennom ulike folkeaksjoner, møter, i samarbeid med kunst og musikkmiljøer. Hovedsaken vår er at fisken, som vår største naturressurs tilhører folket og må skape mer aktivitet langs kysten og i Norge, framfor å sendes ubearbeidet ut av landet. Vi viser at fiskeripolitikk er enkelt. I tillegg har vi vist til behovet for kompetanse sjømatnæringa etterspør og synligjort mulighetene som ligger av en nasjonal sjømatlinje.!
Norge er ofte flink til å sammenligne seg med andre land. Kjære stortingspolitikere: Se til Danmark og deres fiskeriskole, lokalisert til Thyborøn. Denne skolen har allerede et samarbeid med skolen i Vardø. Elever fra Danmark sier det er fantastisk å komme til Finnmark og få jobbe med kvalitetsfisk de aldri har fått oppleve maken til i et godt faglig miljø. Vi strekker ut hånda vår – vi vil dele det beste fagmiljøet for praktisk sjømatkompetanse med resten av Norge. Tar dere i mot hånda vår?
Utfordringen går til de folkevalgte på Stortinget.
Vardø, 29.11.2017
På vegne av Kystopprøret 2017
Eva Lisa Robertsen (Sign) Vegard Bangsund (Sign) Aksel Robertsen (Sign)
Yvonne Andersen Bangsund (Sign) Maria Bertheussen Skrydstrup (Sign)
Torbjørn Eriksen (Sign) Monica Esbensen (Sign) Ørjan Soldat Fagermo (Sign)