Nordlys bruker hele førstesida den 17. februar til å hevde at 600 arbeidsplasser er i fare.  Det finnes det ingen dokumentasjon for å hevde.  Tvert imot ville fisk om den blir landet fersk fra kystflåten kunne gitt minst ti ganger så mange arbeidsplasser. For å begynne med fangstleddet, så har fiskere på trålere to-tre ganger så store fiskekvoter per mann som fiskere på båter under 15 meter.  Antall fiskere kan altså ganske enkelt dobles ved å overføre kvoter fra trålere til kystflåten. Journalisten lar også det faktum at mange trålfiskere har en sjark som de fisker på når de har fritur og dermed belaster kvotene ytterligere, passere upåtalt.

Nordlys-forsiden 17. februar Foto: Faksimile, nordlys

Påstanden om at trålerne sørger for råstoff til fiskeindustrien hele året får stå uimotsagt. Dette til tross for at det er velkjent at et torskekvantum tilsvarende alt trålerne fisker forsvinner ut av landet direkte via fryseterminalene hvert år, uten at det gir noen som helst merverdi for fiskeindustrien. Senest 27. februar varslet Lerøy permitteringer på anlegget sitt i Berlevåg til tross for at de har tråler med leveringsplikt på stedet. Av erfaring fra egen bedrift, ville fisk som ble landet fersk fra kystflåten faktisk gitt mulighet for 50-60 ganger flere arbeidsplasser, spredt langs kysten, sammenlignet med det frossenfisken gir via fryseterminalene. Mens man i Nord-Sverige etablerer industriarbeidsplasser, lar man i Norge muligheten til å skape “verdens grønneste” arbeidsplasser gå fra seg.

I artikkelen fikk lobbyisten til Lerøy lov å beklage CO2-avgifta de må betale uten å bli konfrontert med at Stortinget har bevilget 350 millioner kroner i CO2-kompensasjon.  Av disse 350 millionene er det selvfølgelig trålerne med sitt skyhøye dieselforbruk som får størstedelen av kaka.

Det som ble skrevet om investeringer vil nok få de fleste økonomer til å dra på smilebåndet.  Lerøy betalte Røkke 1,6 milliarder for hele Norway Seafoods. inkludert trålere og landanlegg. I løpet av de sju årene der regnskap har vært offentliggjort, har overskuddet på trålerne før skatt vært nesten tre milliarder. Når tallene for 2023 snart offentliggjøres, vil vi trolig få kunnskap om at Lerøy har tjent inn kjøpesummen mer enn to ganger. På landindustrien har Lerøy har sølt vekk 700 millioner kroner i samme periode.  Det blir likevel en netto på halvannen milliard kroner etter skatt til norske og utenlandske eiere på Oslo Børs.  Vårt firma, som ikke har trålere som kan subsidiere oss, har med unntak av pandemiåret, klart å drive med overskudd i samme periode. Det har vi, som nesten alle andre, også måttet om vi skal overleve som bedrift.

Ta til slutt med at Lerøy har trålere som har leveringsplikt i den konkurstruede kommunen Moskenes.  Med nåværende system kan en være sikre på at der ikke kommer til å bli landet en eneste fisk fra Lerøy.  I dag, 28. februar 2024, kan man lese at Lerøy vil betale 1,5 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer.