Leder i Kyst og Fjord, uke 38

Det politiske Norge er rystet av en kollektiv tillitsbrist. «Vanlige folk» rister på hodet og tror knapt det de ser — og nettet koker over av aggressive kommentarer. Det er til å forstå. Erna-saken er bare enda en bekreftelse på at politikere i alle leire må ta rev i seilene, partiapparatene må sette i gang med kontroll og kursing, og reglene må bli både klarere og strengere.

Fusk med reiseregninger, misbruk av ordningen med pendlerboliger, utnevnelse av gode venner til godt betalt verv og handel med aksjer er bare noe av de rystende historier vi har sett og lest de siste månedene. Plusser vi på et simpelt tyveri begynner lista å bli både lang, flau og nesten ubegripelig.

Norges posisjon som tillitsbasert samfunn er satt på prøve. Vi snakker pent om at vi har politikere som er opptatt av å gjøre en jobb for fellesskapet, og som ikke søker verv og posisjoner for å berike seg selv.

Det begynte med avsløringer om at flere politikere ble tatt for å ha levert falske reiseregninger. Så kom avsløringene om pendlerboligene, der stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer misbrukte ordningen til det som framstod som egen økonomisk vinning.

Og så dundret habilitetssakene inn på den politiske arena: I vår kom sakene det statsrådene Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna utnevnte nære bekjente til godt betalt offentlige verv. Og så begynte det å handle om kjøp og salg av aksjer. Først forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, så mannen til utenriksminister Anniken Huitfeldt — og før helga fikk vi vite at Sindre Finnes spekulerte stort i aksjemarkedet mens kona Erna Solberg var statsminister

Det hersker ingen tvil om at summen av saker de siste månedene er ødeleggende for folks tillit til politikere og skadelig for et politisk system vi i utgangspunktet er svært stolte av.

Det er bare en vei ut, og det er at både enkeltpolitikere, partier og Stortinget må gripe håndfast inn. Stortinget er allerede i gang med å innføre strengere kontroll med hvordan representantene praktiserer alle de rause ordningene som omfatter alt fra reisegodtgjørelser til gratis bolig.

Når det gjelder økonomiske bindinger, det være seg aksjer eller andre forhold som kan gjøre stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer inhabile, er kontrollen svak og systemet langt på veg bygget på tillit til at den enkelte selv oppgir hvilke økonomiske interessen en har. De siste avsløringene viser at det ikke er godt nok. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget må komme opp med et regelverk som forhindrer at noen lignende gjentar seg.