LESERBREV: Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen, Finnmark Senterparti

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sendte 17.06.2021 ut et høringsnotat om endringen av de reglene som de leveringspliktige torsketrålerne må følge for å få tildelt kvoter – også omtalt i NordNorsk debatt 12.8.21. Som kjent ble disse kvotene opprinnelig tildelt fiskeindustrien på dispensasjon fra Deltakerloven som sier at det bare er aktive fiskere som kan drive fiskefartøy og tildeles kvoter. Formålet med disse trålerne står klart formulert i forskriftens §1 «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten».

Det underlige er at dette formålet ikke er nevnt en eneste gang i høringsnotatet. Derimot fortsetter høyrestatsråden der tildligere fiskeriminister Svein Ludvigsen slapp med å omdefinere leveringsplikten - som plikt til å levere fangsten til anlegg for å sikre stabil råstofftilgang, til en tilbudsplikt av fangsten til en pris de selv kan bestemme gjennom Norges Råfisklag ut fra det åpne råstoffmarkedet. Dette - sammen med tillatelser om å konsentrere inntil kvoter fra 3 tidligere trålere på hver tråler, har i årenes løp ført til fremveksten av en trålerflåte som er fullstendig uegnet til å levere den ferske fisken industrien etterspør for å sikre en stabil råstofftilførsel etter forskriftens § 1.

Stortingsrepresentan Geir Adelsten Iversen (Sp)

I tillegg er fartøyene blitt så store at de ikke kan gå inn i mange av havner der fiskebedriftene er. Resultatet er at 90 prosent av de leveringspliktige trålfangstene fryses ombord og omsettes på fryseauksjoner direkte til utenlandsk fiskeindustri. Dette gir millionlønninger for mannskapet og en profitt til eierne som er det dobbelte av det normale i norsk næringsliv.

I stedet for å adressere dette store avviket mellom leveringspliktens formål og det som faktisk skjer i virkeligheten, fremmer fiskeriministeren forslag til tiltak som ytterligere vil sentralisere trålerfangstene vekk fra sitt formål, bl.a.

Såkalt fleksibilitet i råstoffutnyttelsen, som vil føre til at de 10 prosent av råstoffet som faktisk fortsatt landes til bearbeiding kan konsentreres yttereligere på anlegg.

Avvisning at forslaget om å endre prisfastsettelsen på råstoffet tilsvarende det som den øvrige flåten oppnår i regionen. Ingebrigtsen foretrekker at den leveringspliktige trålerflåten fortsatt skal subsidieres med gratis kvoter uten annen samfunnsmessig motytelse enn at aksjonærene i Lerøy og Nergård prioriteres foran anlegg som trenger en stabil råstofftilførsel etter forskriftene.

Rosinen i pølsen er at han også vil fullbyrde Svein Ludvigsens verk, ved å endre hele forskriften navn fra «Leveringsplikt» til «Tilbudsplikt», vel vitende om at hele ordningen har spilt fallitt, men opprettholdes av et regulatorisk teater som ikke kan ha annet formåle enn å forvirre politikere og almennheten.

Dette teateret vil Senterpartiet ha slutt på og la frem følgende forslag i 8.4.2021

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at de leveringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til de tilgodesette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til kystflåten.

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning for kvotetrekk motivert av den

islandske modellen med inntil 20 prosent trekk fra kvoteregulert fangst som blir eksportert ubearbeidet til utenlandsk foredlingsindustri.

Stortinget ber regjeringen sette vilkår om at tilbudspliktig fangst skal leveres fersk eller frosset til berettiget

kjøper til fastsatte minstepriser justert for gjennomsnittlige førstehåndspriser på tilsvarende ferske landinger i samme region».

Forslaget fikk kun støtte fra Rødt i Stortingets avstemning. Men Senterpartiet vil igjen fremme forslaget i de kommende regjeringsforhandlingene med god tro på at de øvrige rødgrønne partiene vil gi sin støtte.