INNLEGG: Knut W. Hansen, kystfisker og medlem i Arbeiderpartiet

Bakgrunn: Med hjemmel i Havressurslova, fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet i desember 2009 forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Formålet beskrives i §1 slik:

«Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.»

Forskriften er blitt endret og presisert en rekke ganger etter det. Målsettinga er at alle fartøy som driver fiske og fangst skal underlegges systemet. Fra 1.juli i år ble systemet innført for fartøy mellom 11 m og 15 m. Fra 1. januar 2023 skal alle fartøy mellom 10 m og 11 m omfattes, og fra 1. januar 2024 skal fartøy under 10 m underlegges systemet.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i ERS - forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr og straff i henhold til Havressurslova.

Dagens situasjon: Det store antallet fartøyer i den norske fiskeflåten er i de minste fartøygruppene. Tallene viser at det ved årsskiftet var totalt 5633 fartøy i den norske fiskeflåten. Herav 5160 fartøyer under 15 m – hvorav 4500 under 11 m. Fartøyene under 11 m er for en stor del en – manns sjarker.

ERS – forskriften er omfattende og komplisert, med krav til posisjonsrapportering, fangstrapportering og annen elektronisk rapportering via bl.a. satellitt.

Det pågår en stor og tung debatt om systemet. Hovedpunkter i debatten er at kravene er rigide, uforståelige og unødvendige. En stor del av den minste flåten er en - manns sjarker, hvor valget mellom å oppfylle rapporteringskravene og å komme trygt i land, i gitte situasjoner kan komme helt i motstrid. Kravene innebærer og kostnader til investering, drift og vedlikehold.

Det rigide innmeldingssystemet med krav til flere meldinger i løpet av ett sjøvær, vil bli besværlig for en stor del fiskere i de minste gruppene. Mange fiskere mener at de ikke evner å utføre rapporteringen. Overtredelser kan resultere i overtredelsesgebyr og straff.

Det bør være relevante krav til sporing, men jeg er mot rigide, uforståelige og unødvendige rapporteringskrav. Et system må ha legitimitet. Slik ERS - forskriften er utformet i dag mangler systemet legitimitet i kystflåten under 15 m. Det er ingen tjent med – hverken forvaltninga eller fiskerne.

Det er uforståelig at denne saka er blitt en gordisk knute for regjeringspartiene. På kysten er ikke dette en vinn – vinn sak for dem. Det er ei tap – tap sak.

Det eneste partiet som ser ut til å ta kystfiskerne på alvor er støttepartiet SV, men forvaltninga sliter med å ta inn over seg Stortingets vedtak. Slik kan det ikke være i Norge.

Jeg ber derfor Nærings – og fiskeridepartementet om å stoppe prosessen med implementering av ERS – forskriften, og jobbe fram praktiske løsninger med legitimitet i kystflåten under 15 m. Dette må skje i samarbeid med de som organiserer kystfiskerne. Løsningene må ta inn over seg den minste kystflåtens virkelighet – også sikkerhetsaspektet.