Alle norske regjeringer vektlegger at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Begrunnelsen er Norges særskilte ansvar som kyststat til å legge til rette for en sikker og miljøvennlig skipstrafikk i norske farvann.

Den økende maritime virksomheten i nordområdene skjerper dette ansvaret. Særlig viktig er mannskapenes kompetanse ved operasjoner i polare farvann.

Dette er ingen liten oppgave. Selv om vi begrenser oppgaven til å gjelde fartøyer som driver fiske eller frakter passasjerer i norsk sektor av Arktis, dreier det seg om over 40.000 sjøfolk som årlig jobber om bord på disse fartøyene.

Riktignok stiller Polarkoden krav til særskilt opplæring av navigatører. Men det er ingen særskilte kompetansekrav for resten av mannskapet. Særlig utfordrende er situasjonen for utenlandske underordnede mannskaper i norsk sektor av Arktis. Mellom 20.000 og 30.000 av disse er sjøfolk med liten eller ingen kompetanse fra operasjoner i polare farvann.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 et oppdrag til Maritimt Forum Nord om å lede arbeidet med å løse disse utfordringene. Et av formålene er å etablere en «Arktisk Maritim Kompetansenode». Som et ledd i arbeidet ble Maritimt Forum Nord pålagt å etablere en samarbeidsarena mellom maritime aktører fra både privat og offentlig side.

Sluttrapporten ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet 1. november i år. Hovedfunnet er at det er et stort gap mellom dagens minstekrav til underordnede mannskaper og de kompetansekrav som er dokumentert i SARiNOR- og SARex-rapportene. Et samlet norsk SAR-miljø står bak disse rapportene.

Det endelige målet er å få et IMO-vedtak som fastsetter nye minstekrav som er mest mulig i samsvar med næringens kompetansebehov. Men dette er krevende og vil ta lang tid.

Kompetansenodens deltakere har derfor stilt følgende spørsmål:

Hvor langt vil man komme hvis man som et første steg tar utgangspunkt i den norske skipssikkerhetsloven. Denne loven er gjort gjeldende for norske skip samme hvor de er. I tillegg er loven også gjort gjeldende for utenlandske skip i norsk territorialfarvann inklusive Jan Mayen og Svalbard.

Dette viser at «Skipssikkerhetsloven» vil kunne anvendes i det videre arbeidet med å styrke sjøfolkenes kunnskap og kompetanse ved operasjoner i arktiske farvann. Kompetansenoden ønsker derfor i et samarbeid mellom aktørene i den maritime næringen å legge et faglig grunnlag for nødvendige endringer i «Skipssikkerhetsloven».

Formålet er å bidra til at loven formulerer de nye minstekravene som bør stilles til kompetansen hos alle sjøfolk på både norske og utenlandske skip som opererer innenfor lovens geografiske virkeområde.

Det foreslås at opplæringskravene i første omgang avgrenses til norske læresteder og at det foretas en stegvis fremgangsmåte:

  • Som et første steg i det videre arbeidet med kompetansenoden bør næringsaktørene i samarbeid med utdanningsinstitusjonene formulere hovedpunktene i de minstekrav som må legges til grunn i den nye opplæringsmodulen «Arktisk Maritimt Kompetanseprogram».

  • Som steg 2 bør det beskrives hvilke endringer som må gjøres i den norske «Skipssikkerhetsloven». Dette bør gjøres i samarbeid med Seksjon for sjøsikkerhet og regelverk i Nærings- og fiskeridepartementet.

  • Steg 3 er utdanningsinstitusjonenes ansvarsområde, nemlig utforming av de nye pensumkrav som må utarbeides for å følge lovens krav.

Norske læresteder bør påta seg ansvaret for å utarbeide et eget kursopplegg for alle utenlandske mannskaper som seiler i farvann der den norske skipsikkerhetsloven er gjeldende. Et slikt kursopplegg må organiseres slik at det på en kostnadseffektiv måte lar seg gjennomføre i praksis.