INNLEGG: Karl Kr Angelsen, ishavsskipper
Mange fikk sikkert med seg hva kapteinen på hurtigruteskipet «Spitsbergen» sa ved avslutningen av 10-dagers turen rundt Svalbard. Det var mye is og ikke helt enkelt enkelt å gjennomføre ekspedisjonen. Mange planer måtte endres underveis på grunn av ismengden og når en vet at turen foregikk i august 2019 hvor det tradisjonelt er den måneden sammen med september hvor det er minst is så er jo det litt oppsiktsvekkende. Bergingen av reketråleren «Northguider» i Hinlopen måtte også avbrytes på grunn av vanskelige isforhold etter å ha brukt 30 mill kr i forsøket på å fjerne vraket.
Dette er egentlig ganske interessant for det er nå om lag 10 år siden daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere visepresident i USA, miljøforkjemperen, Al Gore la frem sin rapport «Melting Snow and Ice – A call for action».
I rapporten vises det en prognose over hvor mye havnivået vil stige på grunn av at isen i Arktis og Antarktis vil smelte. Nå i 2020 burde havnivået etter den prognosen ligget ca 20 cm over nivået i 2000.
Vi har nettopp hatt et merkelig fenomen at lufttrykket har vært så lavt at Widerøes flymaskiner ikke kunne fly noe som ikke har skjedd tidligere. Uværet «Else» hadde derfor alle muligheter til å sette nye rekorder når det gjelder vannstand i havnene. Hva skjedde? I følge «Tidevannstabellen 2020» til Sjøkartverket så har for eks Oslo en rekord fra 1914, den ble ikke slått, Bergen hadde en rekord fra 1990 - den ble heller ikke slått og Narvik hadde en rekord fra 1932 som heller ikke ble slått. Kan det være grunn til å konkludere med at det kanskje er tvilsomt at havnivået har steget i det hele tatt de siste 20 årene når ikke slike gamle vannstandsrekorder slettes under slike forhold som det var denne uken i februar 2020?
Dersom vannstanden ikke har steget noe i denne perioden er det da grunn til å tro at det har vært noen vesentlig issmelting i for eks Arktis, Antarktis eller på Grønland?
På nettsiden til Meteorologisk Institutt (https://cryo.met.no/en/sea-ice-climate-indicator) presenteres en figur over isutbredelsen i Arktis fra 1979 og frem til i dag for september og mars måned.
Trendlinjen for september måned viser at isen i Arktis minker med om lag 82000 km^2/år og fortsetter det slik så burde det om ca 60 år være fritt for is i Arktis.
Dataene for september har jeg tillatt meg å presentere på en litt annen måte, hvor det lages en trendlinje fra 1979 og frem til 2006 og en fra 2007 frem til 2019.
Mens trendlinjen fra 1979 til 2006 har en klar negativ tendens noe som betyr at det er blitt mindre is i perioden så er det veldig usikkert om det samme har skjedd i perioden fra 2007 til 2019 der trendlinjen er nesten vannrett. Denne trendlinen er av formelen Y = aX + b, og «a» forteller hvor mye isen minker hvert år i september (stigningskoeffisient).
Ser en på utviklingen i «a» fra 2007 og frem til 2019 så minker den frem til 2012 og så begynner den å stige. Det betyr at arealet av is i Arktis var på sitt laveste i 2012 og at det etter den tid har vokst en del.
De data som presenteres som en kraftig nedgang i isutbredelsen i Arktis er etter min mening bare delvis riktig. Bildet bør nyanseres med at det de siste 10-12 årene har vært ganske stabilt med is og spørsmålet er vel egentlig om det er et trendskifte på gang med vekst i Arktis. Havnivået synes ikke å stige slik det ble spådd i 2009 og isen smelter ikke i den takt som er forutsatt. De som ferdes i Arktis klager på mere is som vanskeligjør seilasen og jeg vil avslutte med 2 iskart fra 29 november 2018 og 29 november 2019. Den 29 november 2019 hadde jeg gleden av å delta på ekspedisjonen med ms «Lance» for å hente ut Børge Ousland og Mike Horn.
Det som er farget rødt er tett drivis og det er ikke tvil om at det er betydelig mere is. Arealet ser ut til å ha økt med ca 300000 – 400000 kvadratkilometer, tilsvarende om lag arealet på Norge og Svalbard til sammen.
Kanskje bør en del prognoser om klimaet fremover justeres noe?