Forrige uke var restene av norsk kvalnæring samlet til det årlige møtet i Svolvær. Formann Truls Soløy hadde all grunn til å være fornøyd med oppmøtet, hvor 16 av de 17 skutene som var påmeldt til årets fangst møtte frem. Han var langt mindre fornøyd med at den faktiske deltakelsen i årets fangst var bare ni skuter og at bare halve kvota ble tatt.

Og formannen var om mulig enda mindre fornøyd med at flere hadde måtte avlyse i siste liten fordi de manglet kontrakter for landing av kjøtt.

Det er intet mindre enn forsmedelig at norsk kvalkjøtt ikke når frem til forbrukernes middagsbord i det omfang både produktet og forbrukerne hadde fortjent. Årsaken er kort og godt at kvalnæringa ikke har tilstrekkelige midler til å nå gjennom i markedsføringen. Et årlig markedsbudsjett på rundt 100 000 kroner er langt mindre enn en enkelt dagligvareforretning i en middels stor norsk by bruker på lokal PR.

Situasjonen bør føles pinlig for norske myndigheter, som på den ene siden oppfordrer til fangst av kval, men på den andre siden kveler mulighetene for effektivt markedsarbeid gjennom å nekte kvalen en plass i Sjømatrådets portefølje for markedsføring til norske forbrukere.

Diskusjonen er overmoden, konklusjonen er overtydelig. Og fasit vil være smertelig klar i løpet av bare noen få sesonger dersom ikke myndighetene snart avklarer hva de vil med norsk kvalnæring.

Vil de avvikle den, er det bare å fortsette slik de stevner.