KOMMENTAR: Jens Christian Holst, havforsker og rådgiver i Ecosystembased

– Med sine usedvanlige egenskaper som predator har makrellen med stor sannsynlighet en avgjørende rolle i å holde bestander som torsk, sild og brisling nede på lave nivåer i Oslofjorden, skriver havforsker Jens Christian Holst i denne kronikken.

I en kommentar i Dagbladet 9. juli beskriver Marie Simonsen hvordan Oslofjorden er i ferd med å omdannes til en ørken og trenger øyeblikkelig livredning. Hun beskriver menneskeskapte faktorer som bidrar til å drive den negative utviklingen og konkluderer med at «For det som har skapt ubalanse i fjorden er våre egne utslipp, fra landbruket og kloakk». Trålfiske og overfiske nevnes også som mulige bidrag til utviklingen.

Hun skriver blant annet at «I dag er Oslofjorden nesten tom for fisk». Samtidig bemerker hun at dette ikke er helt sant fordi hyttenaboen i Ytre Oslofjord fortalte at de fikk så mye makrell en dag i sommer at de måtte stoppe å fiske for å holde snekka flytende.

Her er Simonsen inne på en viktig økologisk faktor som er dårlig kjent av allmennheten og politikerne. Og som må inn i regnestykket dersom en skal lykkes i å reversere den negative utviklingen i Oslofjorden.

Det har vært mye makrell i Oslofjorden over en årrekke nå. På facebook og i filmer på youtube ser vi hvordan store mengder makrell fiskes fra båt og land i ytre og indre Oslofjord, gjerne fra Aker Brygge, ja til og med fra isen om vinteren. For dem som passerer Ulvøyabroa like sør for Oslo sentrum er lange rekker fiskere på brua et velkjent syn. Fisket har foregått i mange år, det er mest makrell som blir tatt og fangstene kan være store. Det rike makrellfisket skjer samtidig som torsken ble fredet for fritidsfiske i Oslofjorden fra juni 2019 på grunn av dramatisk bestandsnedgang.

Simonsen beskriver makrellen som en gjest i Oslofjorden, ikke en lokal bestand. Dette er noe upresist i dag. De siste cirka 12 til 13 åra har stadig mer makrell overvintret og gytt i fjordene på store deler av norskekysten, også i Oslofjorden. Fangster fra isen om vinteren viser at den overvintrer og fangst av gytemoden og gytende makrell i april-juni viser at den gyter i fjorden.

Framveksten av makrell i Oslofjorden knyttes direkte til ekspansjonen den nordøstatlantiske makrellbestanden har vist etter cirka 2007. Fra da har bestanden utvidet sine leveområder dramatisk i jakt på mat, parallelt med sterk bestandsvekst.

Veksten beskrives godt av mine tidligere forskerkolleger Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne ved Havforskningsinstituttet i artikkelen «Makrellens vandringer – historisk ekspansjon i Norskehavet de siste 10 år».

Parallelt med ekspansjonen fylte makrellen fjordene på norskekysten langt utover en «naturlig» eller «opprinnelig» utbredelse for makrell.

Mange nordmenn vil tradisjonelt forbinde makrell med snekkelyd, «makrellen er komen» og Sørlandet, som et tegn på sommerens ankomst. I dag kan bildet like gjerne brukes om store deler av Nord-Norge, men med snekkelyden byttet ut med sjarklyd.

Hvordan kan så makrellen ha påvirket Oslofjordens økologi så kraftig at den er verdt å ta med i regnestykket for å bringe tilbake den oasen fjorden en gang var? Makrellen er kjent som en ekstremt effektiv predator som spiser «alt» fra fiskeegg, plankton, fiskelarver, fiskeyngel og fisk opp til ca. 1/3 av sin egen størrelse.

En 30 cm makrell har spist en 12,5 cm ung makrell, det vil si at den spiser fisk på ca. 40 prosent av sin egen lengde. Dette forteller mye om makrellens potensial som rovfisk og predator. Foto: Ian Kinsey

Vurdert fra fangstene som tas av fiskerne rundt Oslofjorden, og også fiskehistorien Simonsen refererer lenger oppe, er det rimelig å hevde at makrellen i dag er den dominerende fiskepredatoren i Oslofjordens økosystem. Med sine usedvanlige egenskaper som predator har den med stor sannsynlighet en avgjørende rolle i å holde bestander som torsk, sild og brisling nede på lave nivåer. Og samtidig å holde dyreplanktonet på lave nivåer, med negative konsekvenser for vekst og overlevelse for ulike typer yngel.

På denne måten angriper makrellen andre arter på minst to fronter, direkte via predasjon og indirekte via vinnende konkurranse om maten.

En gjennomgang av ulike utredninger omkring å restaurere Oslofjorden viser at makrell ikke er med i det økologiske regnestykket i dag. Kun et sted er makrell nevnt i Miljødirektoratets «Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden. Ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» (M-1550, 2019). Her skrives det på side 66: « … de artene som fremdeles er til stede i rikelig omfang i Oslofjorden. Makrell, flatfisk og krabbe er noen eksempler på slike.»

At Miljødirektoratet peker på makrell som en av få arter det er rikelig av, er med på å understreke argumentasjonen lenger oppe. Samtidig er det urovekkende at makrellen verken er tatt inn i de økologiske diskusjonene eller aksjonsplanene som foreslås i de ulike utredningene.

Oslofjorden har flere store utfordringer det må jobbes aktivt og parallelt med framover. Å gjennomføre undersøkelser som beskriver makrellens økologiske rolle som predator i Oslofjorden bør prioriteres snarest. Kunnskapen fra slike undersøkelser vil bli en vekker både for allmennheten og politikerne slik jeg ser det. Å gjennomføre forvaltningstiltak basert på slik kunnskap kan bli en snarvei til en bedre økologisk «balansert» fjord, med for eksempel flere terner, større brisling- og torskebestand og mere reker til glede for fiskere og befolkningen ellers rundt fjorden.