Redakjonen

Det er lusemiddelet teflubenzuron som står i fokus for en ny studie ved Havforskningsinstituttet. Giften blir tilsatt i fôret for å bli kvitt lakselus, og lusemiddelet havner i miljøet gjennom fôrspill og laksens avføring.

Små krabater med fin motorikk kan fort slite selv med små mengder lusegift. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Hinderløp

Giften påvirker lakselusas evne til å danne skall, men det gjelder også andre skalldyr. Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar Lux gjennomfører nå et forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll, der de bruker hummer som forsøksdyr.

– I tidligere forsøk ble hummeryngel som ble fôret med teflubenzuron, stiv i ledd og antenner. De slet da med å finne skjul og var dermed sårbare for rovdyr, sier Escobar Lux i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.

Fire grupper hummar må gå den same løypa kvar veke i fleire månader. Tre av dei får ein diett med ulike mengder lusemiddel mens kontrollgruppa får vanlege pellets.

Livet som hummeryngel er ikke greit, særlig ikke med stive ledd. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Synlig påvirket

Forsøksdyrene er delt i grupper, der noen får ulike doser lusegift mens andre lever uten forurensning. Med jevne mellomrom slippes hummerne i en hinderløype for å se om lusegiften går ut over bevegeligheten.

– Vi filmer adferden og skal analysere den objektivt ved hjelp av et spesialprogram. Hummerne som får den sterkeste dosen, er synlig påvirka og slit med å flytte seg, forklarer Escobar Lux.

Noen av de som har fått sterkest dose har allerede dødd.

Vet lite

Dosene av teflubenzuron i labforsøket er sammenlignbare med mengder som er funne i havbunnen under oppdrettsanlegg. Forskerne kan likevel ikke slå fast om stoffet utgjør noen fare for hummeryngel utenfor laboratoriet.

Å finne vill hummeryngel er nemlig svært vanskelig, så alle forsøk skjer med dyr som er kunstig klekket.

– Vi veit lite om hvor og hvordan hummeryngelen lever. Men vi må gå ut fra at effekten av teflubenzuron i kroppen må være den samme, sier Escobar Lux.

Grenseverdier

Målet med forsøket er å samle nok data til å regne ut anslag for hvilke mengder teflubenzuron som er skadelige for hummeryngel, både akutt og på lengre sikt. Resultat fra forsøket vil gå inn i Havforskningsinstituttets totale risikovurdering av lusemidlene sin effekt på andre arter enn laks og lus.

Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar Lux gjennomfører forsøket ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll, der de bruker hummer som forsøksdyr. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet