Utvalgets leder Magnar Pedersen åpnet pressekonferansen med å dra gjennom en del av de krav som i dag stilles til Norge som Sjømatnasjon, og hvilke utfordringer næringa står overfor.
- Vi må bevise for omverdenen at vi følger reglene, sa Pedersen.
Han viste i så måte til at det i dag gjennomføres rundt 240 000 landinger, hvorav 1 300 blir kontrollert fysisk.
- Det er derfor helt urealistisk at vi skal klare å kontrollere dette fysisk, sa Pedersen, som mener fremtidens kontroller må basere seg på et automatisert system basert på ny og kjent teknologi.
Dette er utvalgets konkrete tiltak:
Rapportering også for alle båter under 13 meter.
Måleutstyr for fangstberegning.
Kar vil antallsestimering for bunnfisk og krabbe både på sjø og land.
Krav til automatiske veie og målesystemer både på sjø og land.
Kameraovervåkning på landanlegg.
Elektroniskr fraktbrev.
Alle innsamlede data, inkludert pris skal være offentlig tilgjengelige.
Magnar Pedersen sa også at det er viktig å styrke det tverretatlige samarbeidet, og mener den pågående krabbesaken er et eksempel på at slikt arbeid fungerer. Utvalget mener det er stort potensial for forbedring, og kommer med flere forslag for å formalisere det tverretatlige arbeidet i faste rammer.
Dette er forslagene for å få etatene til å jobbe bedre sammen:
Etablere felles overvåkningssentral.
Gi statsadvokatene i Troms/Finnmark og Rogaland et utvidet ansvar.
Etablere etterretningssenter for fiskerisaker i Økokrim.
Etablere et "fiskeripoliti" i enkelte distrikter, etter modell av dyrepolitiet.
Opprette to fiskekrimsentre.
Drive effektiv datautveksling, sørge for at taushetsplikten ikke står i vegen for informasjonsutveksling.