Kyst og Fjord

Aldri hatt bedre forutsetninger

Åtte års forskning har gitt teknologiske løsninger og omfattende kunnskap om hvordan fisk fanget med trål og not kan få topp kvalitet.

Forskningen har gitt ny kunnskap og mange gode løsninger, men skal norsk fiskeri bli mer bærekraftig, må rammevilkårene støtte det.

Foto: Stein H Olsen, Nofima
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Storsatsingen på framtidens fiskeri, CRISP, går mot slutten. Forskere ved Havforskningsinstituttet og Nofima har, i tett samarbeid med en rekke næringsaktører, utviklet teknologi og løsninger for et mer kontrollert og bærekraftig fiske, skriver Nofima i en artikkel.

Blant de nye teknologiene finner vi akustiske systemer for å vurdere fiskens størrelse, art og mengde før fangst, system for å overvåke fangst i not og trålpose, og en tank egnet til å lagre fangst levende om bord i fartøy. Teknologiene er utviklet for å kunne fiske mer skånsomt og miljøvennlig.

- Norske fiskefartøy fisker 2,4 millioner tonn fisk hvert år. Vi har et stort ansvar for å forvalte denne naturressursen forsvarlig og bærekraftig. Med nye tekniske løsninger og omfattende ny kunnskap, har vi nå tidenes beste forutsetninger for bærekraftig fiske, sier forskningssjef Heidi Nilsen.

Trålfisk av super kvalitet

Nofima har undersøkt de nye teknologienes effekt på fiskens kvalitet. Forskerne har sammenlignet tradisjonelt fanget fisk med fisk fanget med de nye systemene, og vist at topp kvalitet er mulig med trål om man behandler fisken bra.

En ny utløsermekanisme på trålsekken slipper noe av fangsten ned i en såkalt «kosepose» - en sekk med tettere masker, som gir bedre forhold for fisken, og dermed bedre kvalitet. Studier med en spesialutviklet trålsimulator viste også at fisk som fikk roe seg ned noen timer før slakting får hvitere filet enn den stressede fisken, som hadde mer rosafarget filet. I tillegg har Nofima dokumentert at fisk som lagres levende i tank om bord en tid etter fangst, oppnår langt bedre kvalitet enn ved tradisjonelt fiske.

Stort verdipotensial

Skal næringen ta i bruk de nye teknologiene, kreves til dels store investeringer. Nofima har også vurdert den økonomiske nytten av de nye løsningene. Kan teknologien øke verdien på fisken, spare energi og redusere kostnader for bedriftene?

Det korte svaret er ja, men på vilkår. Bedre leteutstyr gjør for eksempel at fartøyene ikke trenger å gå like langt før de finner fisk, noe som sparer drivstoff og gir mindre utslipp. Strukturering (flere kvoter per fartøy) har også allerede gjort at det samlede drivstofforbruket i fartøygruppene har gått betraktelig ned.

Likevel ligger potensialet for verdiøkning først og fremst i å bedre kvaliteten. Når fisk av lav kvalitet kommer til land, skyldes det behandlingen den får under og etter fangst, eller at fangstene er for store, slik at fisken skades av trengsel og stress. Beregninger for makrell og sild viser at rundt 50 millioner kroner per år går tapt på grunn av forringet kvalitet.

Måten fisken fanges og håndteres setter premissene for resten av verdikjeden. En kvalitetsfisk kan brukes til alle typer produkter, og restråstoffet kan utnyttes på gunstigste måte, mens en blodskutt, skadet fisk har lavere verdi og gir langt færre produktmuligheter.

Etterlyser rammevilkår

Flere rederier har tatt kontakt med Nofima for å få råd om hvordan kunnskapen fra CRISP kan tas i bruk om bord på framtidige trålere. Forskerne leverer dokumentasjon, analyser og råd, men det er andre forhold som avgjør i hvilken grad kunnskapen og teknologien tas i bruk.

- Innsatsen for større bærekraft, bedre kvalitet og et mer etisk fiske, må betales i økt lønnsomhet. Når rammevilkårene støtter volum foran kvalitet, og når heller ikke markedet premierer innsatsen, er det vanskelig for bedriftene å finne gode grunner for å investere i dette, sier forskningssjef Bent Dreyer.

Utfordringen går dermed til myndighetene om å lage rammevilkår og prissystemer som hindrer at det sløses med kvalitet, og dermed også med etiske og økonomiske verdier.

Opprettet 16.01.2019 07:09. Sist oppdatert 16.01.2019 07:09

Kommenter via Facebook

6 000 laks rømte på trøndelagskysten Tall fra utslakting viser at 6 000 laks rømte fra oppdrettsanlegget «Drevflesa» i Roan kommune tidlig i februar.

21.000 tonn torsk mot kolmule Forventer EU-brudd for byttekvoter.

Oppdrett tar mere plass Motstand mot oppdrett ved Nappstraumen.

Stenger sildefelt Fiskeridirektoratet stenger et område i Kvænangen og Reisafjorden i Tromsmed øyeblikkelig virkning

Fokus på plast 22. januar arrangerer Fiskeridirektoratet i samarbeid med WWF og Arctic Frontiers et eget seminar om kampen mot plast i havet under Arctic Frontiers i Tromsø.

Økte priser Nye minstepriser: Økning for torsk, hyse og kongekrabbe. Uendret for sei

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS