×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ber om garantier til å ri av krisa

- Målet nå må være å ha en tilnærmelsesvis lik struktur på kysten etter korona krisen, som før vi gikk inn i den, sier Svein Vegar Lyder. Han mener staten må stille opp med tiltak som hjelper også de små og mellomstore aktørene gjennom følgene av korona-krisen.

Debatt

- Det er for sent å snyte seg når skaftet er borte, mener Svein Vegar Lyder. Han ber om raske tiltak for å hjelpe næringslivet å ta risiko for økt lagerhold. Foto: Arkiv

I dagens media gir man et bilde av situasjonen på kysten etter koronaens inntog, som ikke stemmer overens med hva vi som små og mellomstore aktører opplever. Det tegnes et bilde om at marked fungerer tilnærmelsesvis uten problemer. 

Samtidig ser vi at de største aktørene i næringen, snur seg mer mot å fryse råstoffet. Dette viser at disse også er i mangel på salg og således bygger lager med frossent råstoff.

I Lofoten var man kommet godt ut i sesongen med å henge fisk før korona problemene oppsto. Fisken som var hengt var kjøpt inn til høy råstoffpris, i en problemfri situasjon. Når så koronaproblematikken oppsto, kan ingen av produsentene gå ned på råstoff pris, nå på slutten av Lofotsesongen. Dette vil slå negativt ut i markedet, med reduserte priser på allerede dyrt innkjøpt råstoff. Samme problemstilling vil også være gjeldende for lager som er saltet tidlig i sesong, med dyrt råstoff.

Vi er per i dag i en situasjon hvor Lofotfisket snart er på hell, og vår fisket på Finnmarka tar til. Mange mindre fartøy skal nå starte opp sin sesong på Finnmarka, med å sikre sin torskekvote og økonomiske forpliktelser. På Finnmarka og Troms, har man en forskjellig type industriell aktivitet en feks Lofoten, hvor man har man lang tradisjon for henging av tørrfisk. Det er således normalt at man ved sesongstart har kreditter og garantier på plass for hele kvantumet som låses på hjell (lager). Dette også for industrien som salter fisken. 

I Troms, og spesielt Finnmark har man en industri som baserer seg på en type kombinasjonsdrift, hvor man i småskala henger og salter litt av kvantumet, mens størstedelen av hva man kjøper går på ferskfiskmarkedet. Dette gjelder spesielt den mindre og mellomstore industrien. 

Ved en slik drift har man ikke behov for store kreditter og garantier, da man i ferskmarkedet snur kapitalen raskt til igjen kunne benyttes til kjøp av råstoff.

Etter koronautbruddet i Europa har flere land som er viktig i ferskfiskmarkedet gått i lockdown. Det er innført karantener, og kunder som betaler gode priser for råstoffet og produserer til feks restaurantbransjen, er i dag totalt fraværende. Kunder som produserer til butikker og supermarkeder har per i dag et begrenset kjøp. Fellesproblemet her er at eksportørene har nådd taket på garantiforsikringen på svært mange av kundene. Dette medfører igjen at man i nær framtid vil være i en situasjon med hvor eksportører ikke er i stand til å kunne sende fisk til kunder som har et visst avtak i markedet. Dette vil redusere Norges marked på ferskfisk ytterligere. 

Frem til i dag har vi hatt litt hell i uhell. Vårherre har gitt oss mye dårlig vær, noe som har vært avgjørende for at man til har hatt et lite avtak på det begrenset kvantumet som er kommet i land. Vi går mot en tid hvor været skal stabilisere seg og mye fisk bringes på land over et kort tidsvindu.

Mange mindre fartøy på Finnmarka skal nå berge sitt økonomiske utkomme i en halvannen måned lang sesong, før torsken igjen kurser ut i Barentshavet, og blir utilgjengelig for en stor flåte med mindre fartøy. De neste to månedene som står foran oss nå, er avgjørende for at svært mange båter og småsamfunn kommer seg igjennom året så problemfritt som mulig. Utfallet av en situasjon hvor industrien står i manko på kapital til å bygge lager i en sviktet markedsituasjon, vil være at man får store økonomiske senvirkninger hos fiskeflåten og i samfunnene. Dette i form av sviktende inntekt, og kjøpekraft. 

På bakgrunn av overnevnte er det nå viktig og raskt få på plass garantiordninger til industrien. Dette for å sikre at industrien kan snu seg til en annen form for produksjon, og bygging av lager. Dette slik at flåten har leveranser før torsken forlater kysten. Det er for sent å snyte seg når skaftet er borte.

I en krisesituasjon som vi nå er inn i, hvor det meste er forbundet med risiko, er privatbanker restriktive med å låne/garantere for penger til kjøp av fisk. 

Her må vi få statlige lån/garantier hurtig på plass for å kunne holde på et lager over en lengere periode. Perioden bør ligge på 2- 3 år for å kunne porsjonere inn overskytende av lageret inn i marked over tid, får å ikke skape et marked kollaps. 

Undertegnede benyttet seg av den samme mekanismen under den økonomiske krisen i 2008. Vi  hengte store kvantum med tørrfisk på grunn av manglende mulighet for å levere. Fisken ble solgt året etter med stor gevinst. 

I næringen merker vi nå at store pengesterke, og børsnoterte selskap bagatelliserer markedsituasjonen, og antyder at det er små markedsutfordringer. Verden er i et fall som vi ikke har sett siden andre verdenskrig, og naturlig kan ikke dette gjenspeiles som annet enn at man bruker kapitalkreftene til å øke sitt konkurransefortrinn. 

Målet nå må være å ha en tilnærmelses vis lik struktur på kysten etter korona krisen, som før vi gikk inn i den. 

lyder nordlys

- Vi kommer oss igjennom dette, er budskapet fra Svein Vegar Lyder. (Foto: Privat)

På forsiden nå