Kyst og Fjord

DNA-rester kan fortelle om havets helse

Genetikerne Torild Johansen, Tanja Hanebrekke og Jon-Ivar Westgaard gleder seg over regjeringas forslag om penger til forskning på havets helse. De tror «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet.

Genetikerne Torild Johansen (t.v.), Tanja Hanebrekke og Jon-Ivar Westgaard tror «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Dette melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for neste år legges det opp til å bruke 30 millioner kroner som skal gi mer kunnskap om tilstanden i de marine økosystemene og havets helse. Havforskningsdirektør Sissel Rogne gledet seg over bevilgninga og lovte at HI blant annet skal ta i bruk «miljø-DNA» for å øke kunnskapen om tilstanden i de marine økosystemene.

 

Rester av arvestoff

– «Miljø-DNA» går rett og slett ut på å finne ut hvilke arvestoff som finnes i vannmassene. Alle skapninger etterlater seg rester av arvestoff. Det vi kan spore tilbake til hvilke arter som er til stede i sjøen, forklarer havforsker og genetiker Jon-Ivar Westgaard.

Genetikerne tar rett og slett en passe stor vannprøve, for eksempel én liter, som de filtrerer. Deretter kartlegger de DNA-et og lager en slags strekkode for hver art (sekvenserer).

– Ut fra dette kan vi se hvilke arter som oppholder seg i området hvor prøven ble tatt, det være seg fiskearter som torsk, sild eller sei – eller kanskje en kval. Kort sagt; vi kan fortelle om både små og store arter som er til stede i de aktuelle vannmassene. Vi ønsker også å teste ut om vi kan beregne biomassen til artene i området, forteller havforsker og genetiker Torild Johansen.

 

I startgropa

Denne uka er bortimot 20 forskere fra USA, Irland og Norge samla i Tromsø for å drøfte hvilken informasjon havforskerne kan få ut av «miljø-DNA».

– Metoden er under utvikling, og vi holder på å teste ut hvordan DNA oppfører seg i sjøen – og om det er forskjell på hvor lenge DNA fra fisk, kval, plankton eller andre organismer blir i vannmassene før det brytes ned. Dette kan være avhengig av for eksempel av vannets kjemiske og fysiske kvaliteter. Vi vet at temperatur er en viktig faktor, og at slike DNA-rester forsvinner raskere fra tropiske farvann med høge temperaturer, mens de holder seg lenger i kalde farvann som i Arktis, sier Westgaard.

– Vi prøver også å finne ut om slike DNA-rester kan si noe om hvor mye det har vært av en art, la oss si torsk, i et avgrenset området, for eksempel en fjord. Vi ønsker først og fremst å si noe om mengden – biomassen av torsk – som kan være i fjorden, ikke antall individer. Vi prøver også å finne ut om det er nykommere i det aktuelle området, enten som følge av endringer i den naturlige utbredelsen, eller arter som aktivt har blitt plassert ut. «Miljø-DNA» kan gi et tidligere varsel om nykommere enn dagens metodikk. Det er lettere å finne rester av arvestoff i vannet enn å finne ett eller flere eksemplarer av eventuelle nykommere, supplerer Johansen.

Godt hjelpemiddel

Den nye metoden kan også si om det er innslag av arter som på en eller annen måte er skadelige.

– I oppdrettsnæringen brukes allerede «miljø-DNA» til å kartlegge mulige endringer i artsmangfoldet under merdene. Dersom endringene blir for store, må lokaliteten brakklegges. I det store og hele er vi ganske sikre på at dette blir et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å stille diagnose for havets helse, avslutter Johansen.

Opprettet 11.10.2018 07:10. Sist oppdatert 11.10.2018 07:10

Kommenter via Facebook

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Stengt inn til videre Lerøy har valgt å stenge fiskemottaket i Tromvik inn til videre på grunn av mangel på råstoff.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

Endring av grenser for rekefiske Melding fra Fiskeridirektøren om rekefiske i Finnmark.

Foreslår fiskeforbud i gyteområder Situasjonen for fjord- og kysttorsk på Skagerrakkysten og i Oslofjorden er nå så dramatisk at Fiskeridirektoratet forslår å innføre fiskeforbud i 14 definerte gyteområder på Skagerrakkysten og forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden.

Stenging av et område nord for Bjørnøya Fiskeridirektøren med melding.

Mindre oppdrettslaks i elvene Rapport slår fast at det nå er færre elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

200 tonn låsmakrell 200 tonn makrell ble satt i lås i forrige uke. 185 tonn står fortsatt usolgt.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS