×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

– De må ikke glemmes

Det står en bauta tett ved Grøtavær kirke. Et minnesmerke over alle de fiskerne havet tok gjennom 100 år.

Bjørn Arne Vikholt (til venstre) og Einar Jørgensen foran det ene fiskebruket på Grøtavær. De tre røde bygningene bakerst til høyre var tørrfisklager, kullager og ishus. Her foregikk også trankoking, Vikholt sier han fremdeles kan fornemme eimen fra lever-tønnene langs bryggeveggen.  Foto: Liv-Karin Edvardsen

– Det var jo fiske som holdt liv i folket her på kysten. De som hadde ei tønne saltsild til vinteren sto seg godt, sier 88-årige Einar Jørgensen fra Grøtavær.

I dagens fiskerkretser omtales nok ikke Grøtavær ofte. For her er bare én sjark igjen. I det eldste fiskeværet i kommunen, som hadde et yrende liv, særlig under sommerens seinotfiske, med opp mot 30 mann i arbeid på hvert av de to fiskebrukene. Her var også det største fiskarlaget i kommunen, som den gang het Trondarnes kommune.

Nå er det knapt 100 mennesker igjen i bygda ytterst på Grytøya. Både skolen og butikken ble nedlagt i 2010, etter at rassikrings-tunell var drevet ut i mektig fjell slik at sikker veg lå klar. Sauebruk, turisme og leirskole holder liv i Grøtavær, noen pendler også over Toppsundet til jobb i Harstad-byen. 

hedres

– Hver 17. mai foretar vi blomsternedleggelse ved bautaen over de omkomne fiskerne, det er blitt fast tradisjon, sier leder i Bygdelaget Ingebjørg Steen. Her står hun sammen med sin onkel Einar Jørgensen (nærmest bautaen) og Bjørn Arne Vikholt.

Fikk penger ved kollekt i kirka

Ytre Grytøy Bygdelag er et aktivt lag med hele 176 medlemmer, (innbefattet en del «utflytta yttergrytinga»), der Ingebjørg Steen er leder og primus motor. Nå har laget bestemt seg for å gjøre noe med bautaen over omkomne fiskere.

– Bautaen ble reist av fiskarlagene i Trondenes og Sandtorg, og dekker tidsrommet hundre år tilbake, altså fiskere som omkom mellom 1856 og 1956 i Trondarnes kommune. Den hadde forfalt, og det er mange år siden saken med å sette den i stand kom opp på årsmøtet i laget. Det har vært vanskelig å finne folk til å gjøre jobben. Nå har vi fått renset all mosen vekk, det gjenstår å få malt opp de navnene som er blitt borte, og få på plass et lite gjerde eller en kjetting rundt bautaen, slik det var da den var ny. Vi i bygdelaget ønsker å ta vare på det som er her i bygda, og dette er jo et historisk monument som ikke må gå i glemmeboka, sier Ingebjørg Steen. 

Hun forteller at det har vært samlet inn penger til bauta-restaureringen gjennom kirke-kollekten under 17. mai-gudstjenestene. Norges Fiskarlag, avdeling Nord, har gitt 10.000 kroner til formålet.

Reist av fiskarlagene

På bautaen er det navn fra 49 bygder, også fra bygder som Sør-Rollnes i Ibestad kommune og Sandstrand i Skånland kommune.

Veide to tonn

Bjørn Arne Vikholt var 11 år da bautaen var reist, og husker godt organiseringen rundt dette, der hans far, Rasmus Vikholt, var aktiv som formann i distrikts-fiskarlaget. 

– Steinen var laget ved Harstad Steinhuggeri, og det var ei heil historie å få den utover hit. Lastebilen som frakta den var bokstavelig talt heilt på felgen, for steinen veide to tonn. Gamle Grytøyferga kunne bare ta ett tonn, så steinen måtte fraktes over sundet i rutebåten «Vesthorn», forteller Vikholt.

Han viser fram et gammelt fotografi av seks menn foran den ny-oppsatte bautaen. Det var nærmere tusen mennesker tilstede på kirkebakken under avdukingen 9. september i 1956. 

Hele forsiden av den høye bautaen er dekket med innhugde navn på omkomne menn fra et femtitalls bygder. Enhver tragedie etterlot seg dype sår og savn etter en bror, en far, en sønn eller nære sambygdinger.

Høytidelig

Fra avdukingen i 1956. Fra venstre: Normann Jørgensen (Einar Jørgensens onkel), Rasmus Vikholt (Bjørn Arne Vikholts far), ukjent, Meyer Tryggvang, ukjent, Gunnar Solsvik.

Prost og klokker leita fram navnene

– Det var en hel jobb å skaffe oversikt over hvem som skulle med på bautaen, kirkebøker i Trondenes prosti som dekket Harstad, Sandtorg, Skånland og bygdene her ute, var til god hjelp. Prost Ole K. Steinholt begynte den hundreårige gjennomgangen, men han døde i 1955, før han ble ferdig. Klokker Anders Kristiansen fullførte arbeidet. 25 omkomne fra Ytre Grytøy er med her, forklarer Vikholt.

I ettertid er det tilføyd et navn aller øverst, en 17-åring fra Grøtavær.

– Han falt over bord fra en lettbåt mens han holdt på å sette sei-not i lag med flere andre, vanligvis var de seks mann ved not-setting. Gutten hadde sommerferie fra videregående utdanning. En onkel til denne gutten omkom på havet først på femti-tallet, forteller Vikholt og Jørgensen.

renoveres

Det andre fiskebruket på Grøtavær skal nå renoveres og ombygges til leilighetsbygg.

På fiske med fem sønner

Jørgensen husker også to menn fra bygda si som omkom da de kullseilte, og der sønnen til den ene berget seg fordi han kunne svømme. Ekstra tragisk var det når flere familiemedlemmer omkom i et og samme forlis.

– Min bestefar hadde fem sønner med seg når han dro på fiske i kutteren M/K «Sjøbakk». Dette fikk han mange spørsmål og kommentarer om, for det kunne fort bli en familietragedie om noe skjedde. Det var jo en stor risk å ta, men det gikk heldigvis bra, sier Einar Jørgensen. 

Han selv startet sitt lange fiskerliv som 16-åring i Andfjorden i lag med sin far i «Sjøbakk». Senere gikk han over til båten «Havbrott», også det en Grøtavær-båt, og holdt det gående til hjerteproblemer satte han på land i 1994.

88-åringen har mange minner fra sitt lange sjøliv. Et av de er av det morsomme slaget.

– Det var under krigsårene, og manko på det meste. Vi lå med søkkenot utenfor Andenes, og fikk høre at kjøpmannen der hadde fått inn flesk. Alle strauk på land, og opp på butikken. Da sa kjøpmannen: «Dokker som kjem fra innlandet har vel griser sjøl.» Da var det en som svarte: «Vi har noen, de sitter i Herredstyret».

På forsiden nå