×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Denne sleden kan gi sikrere krabbetall

Her er krabbeforskernes nye øyne under vann. En videoslede som forhåpentligvis kan gi forskerne vesentlige bedre kunnskap om kongekrabben. 

Havforsker Jan H. Sundet sjekker videosleden før den settes ut.  Foto: Ann Merete Hjelset / Havforskningsinstituttet

Krabbeforskerne ved Havforskningsinstituttet ønsker nye verktøy. I høst ble en videoslede utprøvd for første gang under et krabbetokt.

– Vi håper at videosleden blir et nyttig redskap og etterhvert gir oss bedre grunnlag for å beregne kongekrabbebestanden enn det vi har i dag, sier havforsker Jan H. Sundet. Han er bestandsansvarlig for kongekrabbe ved Havforskningsinstituttet.

Fra trål til video
I dag bruker havforskerne trål når de skal skaffe data som går inn i bestandsberegningene deres.

– Trålen gir oss ikke sikre nok data, men det er den beste metoden vi har hatt til nå. Forsøkene med videosleden viser at vi kan få mer detaljert oversikt over antallet krabber i løypa til sleden. I neste omgang kan vi dra nytte av denne informasjonen i modellene vi bruker for å lage bestandsberegninger, sier Sundet.
Under årets tokt i flere fjorder i Finnmark, har han og kollegene brukt både videoslede og trål for å sammenligne krabbemengden de ulike redskapene dekker.

Snillere mot sjøbotnen
Trålen som brukes under krabbetoktene graver seg et stykke ned i bunnsedimentene.

– Dermed skader vi sjøbotnen med tråltrekkene våre. Videosleden er mye snillere mot organismene som lever der. Den svever omtrent to–tre meter over bunnen og har ei kjetting i hvert hjørne som berører botnen. Dermed får vi også en miljøgevinst ved å bruke videosleden, sier Sundet.
Han håper sleden med tid og stunder også kan brukes til å kartlegge snøkrabbebestanden i Barentshavet.   
– I desember skal vi på haneskjelltokt for første gang sia 1991, og vi kommer til å prøve ut videosleden da også.

Skal videreutvikles
Sundet sier HI kommer til å følge opp årets forsøk med å bruke videoslede under kongekrabbetokt.

– Vi regner med å videreutvikle dette utstyret. For eksempel kan vi utstyre sleden med akustiske måleinstrumenter som registrerer både krabbe og ujevnheter på havbunnen. Dermed blir den også lettere å manøvrere. I dag sleper vi sleden etter et forskningsfartøy når den er i bruk, men jeg ser ikke bort fra at vi kan få sjøldrevne varianter av sleden, en slags undervannsdroner eller lignende, avslutter Sundet.

På forsiden nå