×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

- Det er ikke for seint å snu i krabbesaka!

De siste dagene har fiskere og andre spurt meg: «Hvorfor vil stortingsflertallet endre på kongekrabbereguleringene?» Det er det ikke gitt noen overbevisende forklaring på, skriver Helga Pedersen i dette innspillet.

Debatt

Helga Pedersen

Det nærmeste man kommer en god grunn er at det har gått dårlig med Fremskrittspartiet på målingene i det siste. Nå nærmer det seg stortingsvalg igjen, og da vil kanskje noen huske at Frp i Finnmark i 2017 først og fremst dreiv valgkamp på sykehus med akutt- og fødetilbud i Alta. Det har partiet som kjent ikke greid å innfri. Nå skal skinnet berges, og da er det fiskerne i Øst-Finnmark det går utover. Jeg er ikke overrasket over Fremskrittspartiet. Det er imidlertid rart at regjeringspartiene som helt fram til nå har lagt vekt på forutsigbarhet og en kunnskapsmessig tilnærming i kongekrabbesaka nå gir etter for Frp. Hva slags avtaler man har inngått på bakrommet kan man selvsagt bare spekulere i, men både prosess og fremgangsmåte minner om da de samme partiene sørget for å tvangssammenslå Finnmark og Troms.

Et hovedmål med kongekrabbeforvaltningen er å hindre videre spredning av en introdusert art. Da gjeldende kongekrabbepolitikk ble behandlet var derfor et grunnleggende spørsmål om man skulle forsøke å stoppe krabben ved russegrensa. Det anså man å være urealistisk. Nordkapp var en naturlig grense, og i Øst-Finnmark måtte man finne et kompromiss mellom det at krabben var blitt en ressurs for flere lokalsamfunn og at lokale fiskerne opplevde store problemer i sine tradisjonelle fiskerier. Dermed ble løsningen et kommersielt fangstområde for kongekrabbe øst for Nordkapp der kvotene er forbeholdt fiskere som bor i området. Kvotene er en kompensasjon for de ulempene som følger med krabben. I vestfylket ble det som kjent fritt fiske på kongekrabbe.

Når Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Venstre nå slipper inn fiskere utenfra kaster de dermed vrak på prinsippet om at de som er mest plaget av kongekrabben skal ha førsteretten til å høste av den. Hvilke prinsipper de nå skal bygge kongekrabbeforvaltningen på er helt i det blå. Utredningene skal man ta i etterkant. Høyrepartiene har imidlertid signalisert at aktivitetskravet fra annet fiske skal økes. På den måten sikrer man at de fiskerne som har aller minst mulighet til å unnslippe krabben skal få enda mindre mulighet til å høste av den.

Dette er en effektiv politikk for større forskjeller og økt sentralisering. Forslaget omfordeler kvoter og ressurser fra Øst-Finnmark til Alta og Hammerfest. Det er fra disse to kommunene de fleste nye krabbefiskerne kommer fra.  Det er de to kommunene i Finnmark som har hatt størst vekst de siste årene, og der fellesskapet har investert milliarder i sykehus, skatteløsninga som gjorde Snøhvit-prosjektet mulig og universitet. Dette har vært gode og riktige investeringer for Finnmark og for de to kommunene. Ikke minst har det ført til at ungdommen der har mange ulike jobber å velge mellom. Arbeidsmarkedet i Øst-Finnmark tilbyr ikke den samme valgfriheten, og derfor er fiskeriene så avgjørende for Vardø, Berlevåg, Bugøynes, Gamvik, Kjøllefjord og Tanafjorden. At Frp og Høyre vil ta fra de som har minst og gi til dem som har mest er som forventet fra den kanten.

For stortingsrepresentanter som må ha fått betenkeligheter er det likevel bare å si: det er ikke for seint å snu!

På forsiden nå