×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Det kan bli stygt – ja, men det er ris til egen bak

Dersom kvoteprisene raser til bunns må aktørene selv ordne opp, mener Nils Petter Mikkelsen. 

Debatt

Om kvoteprisene faller, er det næringas egen skyld, mener forfatteren av innlegget. Foto: Erik Jenssen

Det er ikke så enkelt å skrive kvoteverdiene ned, eller opp, hverken for banker eller eierne.  Prisen er årsak til og resultat av svært spekulativ omsetning av ´fremtidig forventet´ fangstverdi.  

Det er er komplisert regnestykke som legges til grunn når prisen endelig fastsettes, eller partene enes om.  Slike sette opp av lærde,  og når de ferdige er det kun de som forstår den.

nils petter

Nils Petter Mikkelsen (Foto: Privat)

Les også: Nå kan kvotene rase i verdi 

Men - for å ta det enkle først, tiden,  som først og fremst er usikkerhet, som øker med tiden.  Vi vet veldig lite om det som vil skje 10 år fram i tid, men kan gjette litt mer om det som kommer til høsten. 

Fiskere som kjøper en båt med kvote står overfor flere usikre forhold som kan og som oftes vil endres, med tiden.   De mest sentrale er fiskepris og mengde, finansiell risiko så som økt rente, endringer i valutakurser mvmv.  Så langt, så usikkert.

Fiskebåtredere/eiere har krevd og fått eneretter, privilegier, som de nå krever for ´evig tid´.  De ønsker seg nå forutsigbare rammevilkår.  Smak på den; fiskeriene og særlig fiskebåteiere,  vil ha en salgs garanti for gode tider.  Fangstsiden av fiskerinæringen er i prinsipp og praksis blitt et lukket marked.  De har fått det som de ville, men vil ha mer.  De er som oss alle andre. 

Hva følger får  et ´lukket marked´?  Fiskere/(eg fiskebåtredere) er ved lov blitt en begrenset antall aktører med enerett på en utenfra bestemt fiskemengde, som gjelder for kun ett år.  Deretter vet de at  både pris og mengde vil endres, men hvilken vei, vet ingen.  Få aktører og begrenset aktører er en risiko alene.

Det er viktig å holde fokus på ´begrenset´.  For – et marked som skal fungere etter hensikten kan ikke være begrenset i antall aktører.   Hvis det er slik vil det ikke gjøre jobben den skal, nemlig å fordele hvilken som helst gode hvor prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. 

For å repetere – fiskeriene er ikke lenger et fungerende marked som fordeler goder blindt og rettferdig, men flytter de mellom priviligerte etter helt andre kriterier.  Her teller finansiell utholdenhet, og hvor den sterkeste rett gjelder.   Hvordan kan noen være så korttenkt og ta i bruk et slikt system for å fordele fellesskapets ressurser ?  Joda, dette er resultat av forståelig grådighet og fiskerinæringens krav om eneretter som er imøtekommet.   Det har endt i næringskannibalisme,  kall det gjerne strukturering. Det kan stilles spørsmål om de fortjener å bli ´reddet´, tross alt, de ville det selv.

Men - så var det den ustyrlige omverden, som ikke har norske fiskebåtrederes interesse høyest på sin agena.  Det oppstår situasjoner som svært få så komme, og ennå færre var i stand til å begripe virkningene av.  Nå frykter noen at det kommer et prisras på kvoter.  Det kan hende det – og de som rammes er de som kjøpte sist, til spekulative priser.  Kjøpergruppen er begrenset og det ville fiskerne.  Skal vi syns synd på de – opprette en støtteordning – NEI … og atter nei.  Dette må aktørene ordne opp i sjøl, de ville ha det, og fikk det. 

Finnes det en løsning, ja men det er ikke mange muligheter igjen.  Fellesskapet eier fisken etter loven.  Der står vi med fisken i havet – og nøkkelen til løsningen ligger i at vi rett og slett krever penger fra de som vil fiske.  Det den eneste brukbare og momentant effektive løsning.  De med kvotebrevet i handa får en faktura som følger med tildeling av årskvoten/sesongkvoten.  Han kan velge om han vil fiske opp kvoten –eller om han vil selge den tbt fellesskapet så får han igjen det han betalte, men ikke mer. Dvs spekulativ kvoteomsetning er historie.   Prisen baseres på kjente størrelser som er langt bedre,  enn å la svært risikable spekulasjoner råde grunnen.  Trenger vi forbud mot kvotesalg/ kjøp, nei, ikke i det hele tatt.  For om en som har kjøpt en kvote for et år kan jo selge den, for neste år kan han kjøpe en ny, eller la være.  

For ei næring som er avhengig av et fungerende åpent marked for sine produkter er det ufattelig at de ikke vil at slike enkle og handterbare mekanismer skal regulere første leddet.  Spekulasjonene har vært basert på verdien av andres eiendom. Om den spekulative kvotehandelen bryter sammen pga priskrakk – er det ingen ulykke, men ris til egen bak. 

På forsiden nå