×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Dette visste Strifeldt da han stemte

Bengt Rune Strifeldt fra FrP og Alta stemte for regjeringens kvotemelding i Stortinget. Han kjente til de negative samfunnsmessige konsekvensene det har fått ved at fangsttillatelser på norske fiskeslag kan kjøpes og selges. Særlig er Finnmark blitt rammet av dette, skriver leder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag i dette innspillet.

Debatt

Arne Pedersen Foto: Bjørn Hildonen

Jeg går ut fra at Strifeldt visste at ved å stemme for regjeringens kvotemelding svekket han lønnsomheten til norsk fiskeindustri og den samlede norske fiskeflåte og at han vet at handel med fiskekvoter er ulovlig.

Når man øker trålernes andel av det vi totalt har lov å fiske på av torsk, sei og hyse da øker man også mengden fisk, som sendes ubearbeid ut av landet.

Nå nærmer det seg at 50 prosent av total fangst på torsk, hyse og sei går til utlandet for bearbeiding.  Dette forsterker utviklingen mot at norsk fiskeindustri blir ulønnsom. De mangler råstoff.

En kornbonde, som kjøper en ny og mer effektiv skurtresker til erstatning for en fullt brukbar maskin, får dårligere lønnsomhet fordi åkeren ikke er blitt større. Han kan redde seg dersom han får politikernes hjelp til å overta naboens åker.

Det finnes ikke flere uutnyttede fiskeslag, men man bygger likevel en ny havfiskeflåte over 28 meter. De kvoter, som må til for dette, kan bare hentes fra kystflåten.

Å flytte kvotene til havfiskeflåten skulle være en tidsbegrenset ordning. Perioden er i ferd med å utløpe. Sjark- og kystkvotene skal leveres tilbake. Det vil imidlertid Strifeldt ikke være med på, han mener kvotene må få bli i havfiskeflåten og stikk i strid med alle tidligere politiske lovnader.

Den samlede norske fiskeflåte får ikke sin lønnsomhet bedret, med mindre man øker utfasing av kyst- og sjarkflåte og ved å ta kvoter derfra til investeringer i havfiskefartøy. Det finnes, som sagt, ikke nye fiskeslag, som kan dekke investeringene i havfiskebåter. Havfiskebåtene leverer mange av sine fangster til fryseanlegg og foredling i utlandet.

Det er i strid med norsk lov med kjøp og salg av kvoter. Det skjer likevel. Det er de rikeste, som benytter seg av tilbudet fra myndighetene til å kjøpe fiskekvoter. I tillegg er loven slik at bare aktive fiskere kan ha fiskekvoter. Dette er for lengst smuldret opp uten at loven er endret.  

Det er slik at det ulovlige kvotesalget «hvitvaskes» av Fiskeridirektoratet på en finurlig måte, som gjør at departementet og FrP nekter for at det foregår kvotehandel. De hevder at «teknisk sett» er det kjøp og salg av fiskebåter som foregår.

Handelen fungerer slik at den, som selger båten, selv fortsatt blir å beholde båten. Kvotene derimot blir igjen hos den, som på papiret kjøpte båten, men som ikke beholder den.

Det er dette, som får saksordfører for kvotemeldingen Tom-Christer Nilsen (H) og FrP til å hevde at vi «teknisk sett» ikke har kvotehandel i Norge. Det er kjøp og salg av fiskefartøy og det har vi alltid hatt.

Kvotegjelden har nådd en svimlende høyde på om lag 22 milliarder kroner totalt. «Teknisk sett» er det altså båtene, som selges ifølge regjeringspartiene og FrP, og ikke kvotene. Men i lånepapirer for kvotegjeld er det kvotene som er pantsatt og ikke båtene.

Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra FrP og Alta vet alt dette.

På forsiden nå