×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Diskuterte brexit i London

Adgangen til å fiske i hverandres soner var ett av temaene da fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik møtte sin britiske kollega George Eustice i London i dag.

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik møtte sin britiske kollega George Eustice.

Det besværlige demokratiet

KOMMENTAR

Øystein Ingilæ

Redaktør i Kyst og Fjord

I natt fikk vi en oppvisning i hvor besværlige demokratiet kan være. Mang en forsmådd lokalpolitiker ønsket nok i sine mørkeste nattetimer hele den demokratiske idé ad undas - etter å ha fått reisepass på grått papir.

Men det er ikke bare i den politiske verden de demokratiske prinsippene kan smerte. Det kan flere av fiskerne som deltok på årsmøtet i Fiskarlaget Nord, skrive under på. Også sjefen sjøl, Roger Hansen. Et enkelt benkeforslag fra Jon Atle Bjørnø fra Loppa, sørget nemlig for at Fiskarlaget Nord nå velsigner fiskeriminister Harald Tom Nesvik forslag om å slippe fiskerne fra Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta inn i den kvotebelagte kongekrabbefangsten.

Da det skulles stemmes for benkeforslaget fredag formiddag, gikk 20 hender i været og pungterte hele ledelsens synspunkt. Administrasjonens forslag som innbød å velge mellom dagens forvaltning og en gradvis innlemming av Vest-Finnmark, fikk kun 15 stemmer.

Fiskerne i Vest-Finnmark kunne dermed slippe jubelen løs. Til stor ergrelse for dem som i framtiden må dele sin tilmåle kvote med ytterligere et par hundre fiskere.

Nå er det dessverre slik demokratiets spilleregler fungerer. Demokratiet skaper alltid tapere. Denne gangen vil det kjennes i lommebøkene. Fiskere som er trygt plassert rundt den magiske grensen på den 26 lengdegrad, vil tape noen ti-tusener, mens «utenfor-fiskerne» på sin side vil kunne plusse på noen hundre tusen når regjeringen skal sluttbehandle sitt eget forslag.  Nå er det ingen tvil om at forslaget ikke bankes igjennom. Gjennom årsmøtevedtaket har regjeringen fått fiskernes egen velsignelse. Dermed har de i realiteten fått en blankofullmakt til å åpne det kvotebelagte krabbefisket for hele Finnmark.

Den samme kongekrabben har for øvrig skapt mange krevende øvelser også i løpet sommeren og høstens valgkamp. Det var ikke få politikere som ble særdeles ullen i stemmen straks de passerte den 26 lengdegraden. Ja mange fikk så store problemer at det stort sett kun ble tøv de hadde å komme med når de skulle snakke om fisk og fangst. Løfter som tidligere var gitt i vest, ble i øst forsøkt skjult i tåkehavet. Spørsmålet om hvem som skal få lov å fange den eksklusive kongekrabben har nemlig alltid vært dynamitt. Det handler om store penger for den enkelte deltaker, og har resultert i at inntekten i øst har vært vesentlig høyere enn i vest. Selv ihugede sosialister har kjempet med nebb og klør for slik må det være. Når det kommer til egen lommebok, da viker selv de mest fagre forsett og prinsipper.

Benkeforslaget fra Jon Atle Bjørnø ga naturlig nok mange lange masker etter at avstemningen var gjort. I høflighetens navn ble vedtaket tatt imot med fårede smil, selv om det sannsynligvis kokte innvendig hos motstanderne.

Blant den jevne fisker i Øst-Finnmark kom imidlertid reaksjonene sterkt og umiddelbart til uttrykk på nettet. Flere varslet utmeldelse av fiskarlaget.

Men hva skal de egentlig flykte til? Krabbespørsmålet er like brennhet i Kystfiskarlaget som i Fiskarlaget Nord. Vest står mot øst – uavhengig av både partibok så vel som organisasjonsmodell. Så lenge man baserer seg på demokratiets bæresteiner, vil man aldri klare å komme utenom flertallsmakten.  I en betent sak som kongekrabbespørsmålet, vil man ikke klar å skule seg for demokratiet uansett hvor man søker havn. Om man ikke velger å bli stående helt utenfor som en ensom tusseladd og hytte med neven mot regjeringen når siste ord skal sies. Det er jo også et valg, men har neppe større virkning enn å veive i tomme lufta.

Man kan i hvert fall ikke forvente samme seier som Jon Atle Bjørnø måtte ha følt, da hans enkle forslag fikk flertallet med seg. Han benyttet seg av sine demokratiske rettigheter, nemlig å heve sin stemme i et demokratisk fora. Han fikk betalt i fullt mon. Nå vil hans enkle benkeforslag finne veien helt fram til kongens bord. Fremskrittspartiets fiskeripolitiske talsmann, Bengt Rune Strifeldt, som har vært med på å fremme forslaget var helt klar etter møtet. Dette er denne fullmakten regjeringen venter på, vedtaket der Fiskarlaget Nord gir grønt lys.

Nå flyttes merkesteinen betydelig lengre vestover, men vi har neppe sett det siste slaget om kongekrabben. Signalene fra Balsfjord om store forekomster, varsler om nye sverdslag i det framtidige storfylket Troms og Finnmark.

For de som nå står og hytter med knyttede never er det derfor kanskje viktigere enn noen gang å delta i der de høres.

Det skjer ikke i fjæresteinene i Øst-Finnmark.

Nei da må man nok inn i fora der det handler om nettopp det besværlige demokratiet.

Bilde:

Demokratiets pris: Leder i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, må heretter kjempe for en sak han selv er imot. Nemlig å åpne den kvotebelagte kongekrabbefangsten for hele Finnmark.

Reviderer læreplaner

Læreplanene for videregående opplæring revideres og Norges Fiskarlag er representert i arbeidet ved Mannskapsseksjonens leder Jan Petter Børresen. En arbeidsgruppe er samlet tre dager i Oslo denne uken.

Det melder laget på sine nettsider.

Det er en arbeidsgruppe sammensatt av de fem på bildet som arbeider med sine innspill til Utdanningsdirektoratet. Faggruppen ser på læreplanen for fiskeri og fangst, Vg 2 og Vg 3.

De fem er (fra venstre på bildet):

Jan Petter Børresen, leder i Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag

Knut-Erik Svendsen, driftsleder Meløy Vgs

Håvard-Magnus Njåstad, ass. rektor, Austevoll Vgs

Kyrre Pettersen, fag/kontaktlærer Guri Kunna Vgs, avd Frøya

Odd-Lennart Blindheim, seniorrådgiver Marint kompetansesenter, Ålesund

Viktig arbeid

Jan Petter Børresen sier det er viktig å revidere læreplanene jevnlig.

– Det er et omfattende arbeid som må gjøres, men jeg erkjenner nødvendigheten og synes det er både interessant og givende å få bidra til å legge rammevilkår for de som skal inn i næringen på sikt, sier Børresen.

Utdanningsdirektoratet opplyser at arbeidsgruppen, sammen med øvrige læreplangrupper, er bedt om å følge den oppsatte framdriftsplanen med frist for alle læreplangrupper 15. oktober 2019 og endelig frist for leveransen 1. november 2019.

Høring

I neste omgang vil læreplanene bli sendt ut på høring, blant annet til Faglige råd innenfor de ulike utdanningsretningene.

Daglig leder Audun Stautland i Mannskapseksjonen er representant i Faglig råd for naturbruk og opplyser at Utdanningsdirektoratet har informert om at de vil utsette publiseringen av høringen for læreplanene på Vg2 og Vg3 til 1. februar 2020 med frist 2. mai 2020.

– Vi er informert om at det vil bli utarbeidet en ny fremdriftsplan for perioden fra 1. november 2019 til 1. februar 2020. Utdanningsdirektoratet har opplyst at de i den aktuelle perioden vil legge til rette for at de faglige rådene får god tid til å behandle læreplanene før de går på høring 1. februar 2020, forteller Audun Stautland.

Btxt

Jan Petter Børresen (t.v.) er Fiskarlagets representant i faggruppen som arbeider med læreplanrevisjon

Har sporet «hjemmet» til makrellstørjer i Nord-Atlanteren

DNA-analyser viser at verdens største tunfisk krysser havet i utstrakt grad.

Resultatene er publisert i en ny artikkel der forskerne forsøker å fordele den atlantiske makrellstørja i genetiske bestander, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Hvor kommer størja fra?

– Om sommeren beiter formel-1-fisken over det hele nordlige Atlanterhavet med toppfart på 70 kilometer i timen. Den er mildt sagt vanskelig å holde styr på, sier havforsker Leif Nøttestad.

Forskerne visste fra før av at verdas største tunfisk har gyteområde i både Mexicogolfen og i Middelhavet. Men siden makrellstørja er litt av ein globetrotter, er spørsmålet hvor fiskene vi fanger andre steder i Atlanterhavet, har sitt opphav. For eksempel de vi fanger i Norge.

Oftest fra Middelhavet

– Ferske DNA-analyser viser at 83 prosent av størjene fanget i Norge kommer fra Middelhavet, og i tillegg kommer det noen slengere fra Mexicogolfen. Om lag 13 prosent kommer fra ukjente gyteområder, sier Nøttestad.

– Dette kan vi si fordi vi har sikret oss muskelprøver fra så godt som alle makrellstørjene som er landet her de siste årene. 185 makrellstørjer fanget mellom 2013-2017 er analysert.

DNA-et deres er sammenlignet med fisk forskerne er sikre på at gyter på de kjente gytefeltene. Det har tatt flere år å bygge opp en «fasit» fra referanseområdene.

– Størja er grenseløs

Kunnskapen om hvor fisken kommer fra og hvilken fisk vi egentlig fisker på, kan gi bedre rådgivning og forvaltning av makrellstørja. Det kan også hjelpe politikerne å bli enige om hvem som «eier» fisken.

I dag er det streket opp ei skillelinje midt i Atlanterhavet på 45 grader vest. For enkelhets skyld, antar forvaltninga at makrellstørje fanget vest for denne, hører til en vestlig bestand, og motsatt med fangster øst for «grensa».

– DNA-analysene viser at makrellstørja er grenseløs. Den krysser Atlanteren i utstrakt grad. Særlig i Mexicogolfen er betydelige deler av fangstene egentlig størje fra Middelhavet, sier Leif Nøttestad.

Deler av fangstene kommer fra hjemmeområdet som enda ikke er kjente for vitenskapen. De grå kakestykkene i diagrammet, altså.

– Ved hjelp av data fra satellittmerke, ser vi et mulig gyteområde utenfor Madeira. Der er det størjer som stopper mistenkelig lenge i gyteperioden.

– Vi vet stadig mer, men verdens største tunfisk har fremdeles mange hemmelegheter som vi må finne ut av, avslutter han.

Btxt

«Orfjord» tok årets første størjefangst utenfor Frøya i august.

(Foto: Lars Kåre Kvila, «Orfjord»)

Forskerne tar prøver fra fisken på fiskemottak. De henter DNA-prøver fra muskelvev i halerota til fisken.

(Foto: Ørjan B. Sørensen, Havforskningsinstituttet)

Gult kakestykke er middelhavsgener, lilla er fisk fra Mexicogolfen, mens grå har ukjent opphav. Tallet er hvor mange fisker som har avlagt DNA-test.

(Illustrasjon fra den vitenskaplige artikkelen)

Dette er makrellstørjas utberedelsesområde.

 
 
 

- Det viktige for meg er hvordan brexit påvirker forvaltningen av våre felles bestander som torsk, hyse og makrell. Hvis Storbritannia går ut av EU før årsskiftet, må vi ha klar en fordeling mellom oss når det gjelder fiske i hverandres soner. Som nabo har Norge ikke noe fisk å gi til EU og Storbritannia sitt skilsmisseoppgjør. Vi går inn i drøftingene om utveksling av kvoter ut fra den fordeling som EU og Storbritannia blir enige om seg imellom, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Frem til nå har Norge hatt EU som forhandlingsmotpart, men etter brexit må Norge også forhandle med Storbritannia. Som et ledd i bytteavtale med EU kan britene i fiske torsk i Barentshavet, og de kan også fiske i norsk sone i Nordsjøen på bestander vi forvalter sammen. Til gjengjeld tar norske fiskere opp sei i britisk sone. Norge har forhandlet med EU i førti år om felles bestander og bytteavtaler. Avtalen har en verdi på 8 milliarder kroner.

Storbritannia – et viktig marked

Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømat og i fjor eksporterte vi nesten 150.000 tonn sjømat for 6,2 milliarder kroner til dit. Laksen er størst og utgjorde 4,3 milliarder kroner. Torsk og hyse sto for 1,1 milliarder kroner. Sjømateksporten står for om lag 20 prosent av den norske fastlandseksporten til Storbritannia. Island og Norge har signert en vareavtale med Storbritannia som skal gjelde ved en «no deal». Avtalen innebærer at tollsatsene for eksport av norsk sjømat til Storbritannia videreføres.

-Vi har allerede fått viktige avklaringer om markedstilgang på plass, i tilfelle britene forlater EU uten en avtale. Det er likevel usikkert hvordan brexit i praksis vil slå ut for handelen med sjømat, derfor opprettholder vi god kontakt med våre britiske kollegaer framover. Storbritannia er et stort marked for norsk laks, og omlag 30 prosent av torsken og hysa som selges i Storbritannia kommer fra norske fiskere. Det er en tydelig trend at restaurantene etterspør norsk torsk og hyse, og jeg vil sørge for at britene fortsatt får sin fish and chips, sier Nesvik.

Dette er tredje gangen Nesvik møter sin engelske fiskeriministerkollega, George Eustice.

På forsiden nå