×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

EU pløyer inn millioner i kråkeboller

Nofima-forsker Philip James vil sanke dem mens de er små, og fôre dem store i lukkede anlegg på land.

Slik ser forskerne for seg at kråkebolleforedling kan foregå.  Foto: Nofima

Seniorforskeren ved matforskningsinstituttet Nofima forsker på potensialet i tilvekst på kråkeboller høstet fra naturen. Han mener samtidig å kunne redusere beitetrykket på tareskogen.

– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs hele norskekysten. Og når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier han i en pressemelding fra Nofima.

Han tror en god løsning på problemet er å fjerne kråkeboller fra havbunnen, for så å fôre dem opp til spiselig størrelse i landbaserte anlegg.

– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollens rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.

kråkeboller 2

Kråkebolleforsker Philip James. (Foto: Nofima)

Samarbeid
Nofima samarbeider med det norske selskapet Urchinomics om å reparere tareskogen ved å hente opp kråkeboller og fôre dem opp for videresalg. Urchonomics er i gang med å etablere Norges første landbaserte pilotanlegg for kultivering av kråkebollerogn.

Fremtidsrettet oppdrett
Det er ikke bare kråkeboller som står på agendaen til Philip James. I «AquaVitae»-prosjektet jobber han sammen med andre forskere og oppdrettsselskaper fra hele verden. EU har gitt nesten 90 millioner kroner for å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske marine arter.

Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden.

Kråkeboller, alger, sjøpølser og østers er noen av de lavtrofiske marine arter som får potensialet sitt testet av forskerne i AquaVitae.

Nofima har med seg 34 andre forsknings- og bedriftspartnere fra 15 land fordelt på fire kontinenter. I tillegg til andre europeiske land deltar aktører i Brasil, Sør-Afrika, Namibia og Canada.

På forsiden nå