×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ei tid for håp om bedre tider

Vi mener

Norsk fiskerinæring har tilbakelagt en av historiens beste sesonger - og fortsatt har vi et håp om ytterligere bedre tider. Foto: Øystein Ingilæ

Kontrastene kunne knapt blitt større. Vi har akkurat kommet tilbake fra et tre ukers opphold i verdens kanskje fattigste land, Burkina Faso. Midt i det tropiske indre av Afrika. Et overbefolket land de færreste har hørt om. Uten kyst og minimalt med naturressurser. Det eneste de har nok av er terrorisme og frykt. Det neste Syria spår ekspertene, etter at IS, Al Qaida og resten av terrormiljøene har kastet seg over det plagede folket. Her fikk min yngste sønn Lucas, sine tre første barneår. 

- Han spiser alt, kunne foster-mor fortelle.

Også smør.

For det hendte at hun en sjelden gang kunne skeie ut med smør på skiva til barneflokken.

Øystein Ingilæ

Øystein Ingilæ, ansvarlig redaktør i Kyst og Fjord

I disse dager kan Lucas sette seg til et julebord som bugner av alt. Ja så mye at en ikke uvesentlig del av oppdekningen sannsynligvis havner i kverna utpå nyåret, knapt åpnet. For vi må jo ha alle typer skinker, sylter, oster, salater og silderetter enten vi liker det eller ei når jula skal feires.

Jeg er nesten glad fostermor Rosalita i Ouagadougou ikke vet hvilken kultur som nå venter vår lille krabat.

Men en gang var også vi der, da en liten smørklatt på skiva var den store lykken. Fortsatt er det enkelte av våre lesere som husker tilbake til en tid der det nærmest var nød i husene.

I motsetning til landet i det indre av Afrika, hadde vi det velsignede havet. Uansett hvor svart ting kunne være, hadde vil alltid fisk som kunne stille den verste sulten.

Med fornybare ressurser svømmende rett utenfor døra, trengte vi aldri gå skrubbsulten til køys – selv i nødsår. Litt fisk var det alltid i fjordene, nok til å holde liv i befolkningen som flokket seg sammen i små fiskevær tettest mulig opp mot fiskens vandringsruter.

Etter hvert som fattigfolket langs kysten fikk rettigheter og bukt med det gamle væreiersystemet som holdt befolkningen nede, har det bare gått en vei. Gjennom råfiskloven, agnloven og Nygårdsvoll-båtene ble rikdommene i havet tilgjengelig for den vanlige mann, noe som sørget for velstand blant folk flest. Rett nok har det vært både opp- og nedturer i årenes løp. Men vi har sakte men sikkert løftet oss til dagens nivå og plassert oss helt i toppen på alle statistikker når velferd og rikdom oppsummeres.

Det er havet som har ført oss dit. Med Golfstrømmens livgivende bane, har vi her i Norge nærmest fått alt havet kan by på av rikdommer. På toppen av det hele har det sorte gull under havbunnen, sørget for verdier andre bare kan drømme om.

Det er det samme havet som skal bringe oss videre. Fortsatt ligger det ressurser her som vi knapt kjenner til. Derfor bør vi ikke bekymre oss for den dagen oljetidsalderen er over. Men det er viktig å hegne om vår blå åker. Det gjør vi, noe det siste års rekorder vitner om. Hadde vi ikke hatt de strenge reguleringene innenfor fiskerinæringen, kunne vi neppe tangert

alle rekorder som er passert bare det siste året. Fiskeeksport på over 100 milliarder kroner, en førstehåndsomsetning på over 13 milliarder bare i råfisklagets distrikt, samt stadig høyere priser på fisken.

Når vi nå er på vei inn i et nytt år er det intet som tyder på at denne utviklingen skal stanse opp. Et lite løft i torskekvotene, vil sørge for ytterligere rekorder i året som kommer.

Så får vi se om man klarer å komme fram til en framtidig kvotefordeling som gjør at den jevne fisker også i fortsettelsen få ta del i rikdommene havet gir oss.

Rosalita

Fostermor Rosalita har nesten ingen ting, men har gitt håp til mange. Også undertegnedes yngste sønn.

I Burkina Faso har de ingen slike forhåpninger. Men også her finnes det små lyspunkt. Som fostermor Rosalita på 69 år. Da hun ble enke som 25-åring med en ungeflokk på fem, bestemte hun seg for å ta vare på foreldreløse barn.

Med det lille hun hadde. Til sammen har det blitt 116. Som hun tross all verdens elendighet har kunne gi et ørlite håp til i livets første år.

Med det ønsker jeg alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

På forsiden nå