×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

En feilslått statlig forvaltning av Tanavassdraget

I et mediaintervju, 12.04.21, uttrykker nestlederen i organisasjonen Bivdu, Bjarne Johansen, stor forbitrelse over forslaget (i realiteten vedtaket) om å stanse omtrent alt sjølaksefiske mellom Nordkapp og Berlevåg, inklusive hele Tanafjorden, skriver historiker og laksefisker Steinar Pedersen.

Historiker og laksefisker Steinar Pedersen tar opp myndighetenes stans i sjølaksefisket i Tanafjorden og i Tanavassdraget.

Han sier også at finske myndigheter har en meget sterk innflytelse over sjølaksefisket, samtidig som dette fisket er et forhandlingskort når Norge og Finland skal bli enige om reguleringer i Tanavassdraget. Der er man som kjent allerede blitt enige om å stanse alt fiske i 2021.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet uttaler i den forbindelse at

Avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, og forhandlinger om endringer i denne, gjelder fisket i vassdraget. Fisket etter tanalaks i sjøen reguleres av Miljødirektoratet, og initiativet til å regulere dette fisket kom derfra.

Mener statssekretæren at Miljødirektoratet opererer uavhengig av sitt overordna organ – KLD? I tilfelle er dette et helt nytt prinsipp i norsk forvaltningsrett. Helt uavhengig av dette er sjølaksefiskerne holdt helt utenfor vedtaket om å stanse alt fiske etter laks i den ovennevnte regionen. Er begrunnelsen for en slik fremgangsmåte at det i tanaavtalen mellom Norge og Finland fra 2016 er tatt inn et eget punkt om finsk innflytelse på sjølaksefisket i norske farvann? Jf. artikkel 3 – Sidevassdrag, nedre norske del av vassdraget og sjøområder i Finnmark fylke,punkt 2: Forslag til endringer i reguleringene av sjølaksefisket i Finnmark skal sendes ansvarlig myndighet i Finland til uttalelse.

Historikken om hvordan dette kom i stand tjener norsk lakseforvaltningsmyndigheter til liten ære. Forhandlingene om den forannevnte paragrafen ble holdt hemmelig for de berørte – sjølaksefiskerne – og norske myndigheter hevda lenge at sjølaksefisket ikke var en del av disse forhandlingene. For sikkerhets skyld har man også denne gangen holdt sjølaksefiskerne helt utenfor, mens statsrådene er blitt enige på kammerset.

Det er heller ingen tvil om at sjølaksefisket var en salderingspost i forhandlingene med Finland (2012 – 2016). Norske lakseforvaltningsmyndigheter kopla nemlig en reduksjon av sjølaksefisket direkte til disse. Dette fremgår av Miljødirektoratets høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø, av 12. juni 2015. Der ble det foreslått at sjølaksefisket i forvaltningsregionene Tanafjorden og Kysten av Finnmark skulle beskjæres sterkt under forutsetning av vesentlige begrensninger i fisket i Tanavassdraget.

Dette ble også resultatet da det i 2016 ble klart at det var enighet om kraftige reduksjoner særlig i det tradisjonelle garnfisket i Tanavassdraget, mens turistfisket der, relativt sett ikke ble så sterkt beskåret.

Politisk ledelse i KLD: Sjølaksefisket - ikke en del av forhandlingene med Finland.

I prosessen frem mot det forannevnte resultatet opplevde man de merkeligste manøvrer fra politisk ledelse i KLD. Det som skjer er følgende:

27. august 2015 ble det holdt et møte i Helsingfors på overordna departementsnivå, angående forhandlingene om ny avtale om fisket i Tanavassdraget, mellom statssekretær Lars Andreas Lunde i KLD, og kabinettsleder Jukka-Pekka Kataja i det finske Jord- og skogbruks­departementet (ansvarlig for laksefisket).

Én hovedkonklusjon fra dette møtet var ifølge det norskspråklige referatet, datert 4.9.16: Situasjonen for laksebestandene i Tanavassdraget er svært alvorlig som følge av overfiske. Det er derfor behov for en vesentlig reduksjon i fisket. De nye reguleringene i fisket skulle derfor utformes slik at fiskedødeligheten i vassdraget reduseres med om lag en tredel.

Videre ble det sagt at i den nye avtalen skulle det legges til grunn at fangstfordelingen mellom de to landene bør være i samsvar med produksjonspotensialet for laks i det enkelte land.  I en fotnote ble dette utdypa med at om lag 2/3 av lakseressursen skal fordeles til Norge og om lag 1/3 til Finland, og at Fangstene i det norske sjølaksefisket vil inngå i ressursfordelingen.

Dette vil si at det ble gjort en politisk avtale mellom Norge og Finland ble slått fast at sjølaksefisket var en del av tanaforhandlingene, og man var blitt enige om en protokoll hvor dette var slått fast.

Etter dette begynner det å skje nesten utrolige ting.

Statssekretær Lunde, som selv hadde godkjent protokollen, hevda imidlertid like etterpå at det bare var tull å hevde at sjølaksefisket inngår i kuttene fra norsk side. Ifølge statssekretæren var sjølaksefisket ikke nevnt i samtalene med den finske representanten: Derimot finner vi det fra norsk side naturlig at også sjølaksefisket tar noe av den norske reduksjonen av fisket. Videre at alle må bidra for å få laksefisket ned på et bærekraftig nivå (Bladet Finnmarken, 15.10.15).

Likeledes avviste han også helt kategorisk at sjølaksefisket var en del av forhandlingene med Finland:

Sjølaksefiske er ikke tema i forhandlingene med Finland om fisket i Tanaelva i det hele tatt (Bladet Ságat, 21.10.15).

Dette ble fulgt opp av statssekretærens sjef, miljøstatsråd Vidar Helgesen. I et skriftlig svar 5.1.16, på et spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV), skriver han at forhandlingene med Finland bare hadde dreid seg om fisket i Tanavassdraget, og at det ikke ble forhandla om reguleringer i sjølaksefisket. Videre sies det i svaret at den eneste koplingen til sjølaksefisket i avtalesammenheng er at fangstene av Tanalaks i sjølaksefisket skal inngå som en del av fordelingen av lakseressurssene mellom Norge og Finland.Der var det ifølge statsråden enighet om at 1/3 skulle tilfalle Finland og 2/3 til Norge: Fangstene av Tanalaks i sjølaksefisket inngår derfor i den andelen av ressursen som skal tilfalle Norge. (Kilde: Til Stortingets president, 5.1.16. Svar på spørsmål nr. 387 til skriftlig besvarelse. 15/3495-).

Ut fra dette svaret kan det forunderlig nok virke som om statsråden ikke var informert om at de underliggende lakseforvaltningsmyndighetene allerede hadde lagt opp til at sjølaksefisket skulle reduseres – hvis det i tanaforhandlingene ble enighet om å foreta nedskjæringer av fisket i Tanavassdraget.

Avvisninga fra politisk ledelse i KLD om at sjølaksefisket var et tema i tanaforhandlingene blir enda mer forunderlig når det allerede i det avtalte forhandlingsopplegget, sommeren 2012, var tatt inn et eget punkt om at:

Det skal nedfelles prosedyrer for hvordan den delen av det norske sjølaksefisket som beskatter laks fra Tanavassdraget skal håndteres og vurderes mellom Norge og Finland. (Jf. Vedlegg 3 til protokoll fra forhandlingsmøte, 19.-21.6.2012. Fellesgrunnlag for reforhandling av overenskomst mellom Norge og Finland om fisket mv. i Tana, pkt. 2.6.).

Da det i mai 2016 ble offentlig kjent at tanaavtalen også omfatta en bestemmelse om finsk innflytelse over sjølaksefisket, skapte dette betydelig oppmerksomhet. Det kom bl.a. til uttrykk på årsmøtet til Tana og omegn sjølaksefiskerforening, 28.5.16.  Der var man forbitra over at man ikke hadde fått delta i forhandlingene med Finland, hvor man nå var blitt kjent med at også sjølaksefisket var ett element i disse. Likeledes uttrykte man beklagelse over at Sametinget som hadde prøvd å tale sjølaksefiskernes sak, var konsekvent avvist i konsultasjoner med departement og direktorat. Årsmøtet krevde også plass i forhandlingene med Finland når disse ble gjenopptatt (Bladet Ságat, 1.6.16).

Statssekretær Lunde i KLD uttalte i den forbindelse at han ikke kjente formuleringa om finsk innflytelse på forhandlingsresultatet, og uttrykte nok en gang at det var sikkert at sjølaksefisket ikke var blitt nevnt i de politiske samtalene han hadde hatt i Helsingfors i slutten av august 2015. (Bladet Finnmarken, 26.5.16).

Fortsatt hevda han også at sjølaksefisket ikke hadde vært en del av forhandlingene med Finland. Grunnen til at man hadde tatt inn en bestemmelse om dette i overenskomsten, var bare at man ville gi Finland en mulighet til å uttale seg før man på selvstendig grunnlag fastsatte nye reguleringer.

Grunnen til at sjølaksefiskerne ikke hadde vært representert i forhandlingsdelegasjonen, ble oppgitt å være at det ville gi et feilaktig inntrykk av at reguleringene i sjølaksefisket også er et tema i forhandlingene (Finnmarken, 6.6.16).

Til tross for alle benektelsene fra politisk ledelse i KLD, også overfor representanter for landets nasjonalforsamling, dreide tanaforhandlingene seg også om laksefisket i sjøen:

A. Hvis Finland gikk med på reduksjoner i fisket i Tana ville det utløse reduksjoner i sjølaksefisket på norsk side.

B. Finland skulle få en avtalefesta rett til påvirkning på sjølaksefisket i Finnmark

Dette er fakta som det er umulig å bortforklare med svevende politisk retorikk om at det egentlig ikke betyr noe vesentlig materielt sett.

Tilfredshet i den finske regjeringen og Riksdagen om at sjølaksefisket ble en del av Tanaavtalen.

I Finland var man naturlig nok svært tilfreds. Den finske regjeringa uttrykte at dette kunne øke Finlands möjligheter att påverka bestämmelserna om havsfisket ses som et led i den övergripande förvaltningen av Tanas laxbestånd. I innstillinga fra fagkomiteen i den finske riksdagen – Jord-  och skogbruksutskottet – uttrykte man også tilfredshet:

Dessutom är regleringen av fisket vid Norges kust numera också bunden til fiskeavtalet så att Norge måste be Finland yttra seg om reglering av laxfisket vid kusten.

Ut fra det både den finske regjering og Riksdagen i Finland legger til grunn, er det nok ikke så enkelt å avvise reell finsk innflytelse over sjølaksefisket i Finnmark i fremtida, slik statsråd Vidar Helgesen hevda i Stortinget, 28.3.2017, nemlig at avtalen kommer ikke til å innebære noen endring av rettstilstanden på dette området.

Jeg tror det skal være vanskelig å overbevise våre gode finske naboer om at det man er blitt enige om i en bilateral avtale, ratifisert av landenes nasjonalforsamlinger, ikke betyr noe. Finland har da også tidligere i vinter uttrykt tilfredshet med at krokgarnfisket er blitt forbudt i Finnmark, og er bekymra over at kilenotfisket igjen vil øke. Jeg antar også at det ikke var ukjent for finske myndigheter at Norge ville stoppe alt sjølaksefiske i én region i Finnmark, for å få stenge ned alt fiske i Tanavassdraget. Nok en gang viser det seg at forvaltninga av laksefisket i Tanaelva og i sjøen henger sammen, og at en feilslått statlig forvaltning av denne elva påvirker reguleringene i sjøen.

På forsiden nå