×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

En skuffende avgjørelse fra Regjeringen

Dette er en svært skuffende avgjørelse og vitner om en Regjering med beslutningsvegring, skriver Bengt Rune Strifeldt om regjeringens nei til å innlemme Vest-Finnmark i kvoteområdet for kongekrabbe. 

Debatt

Bengt Rune Strifeldt er skuffet over eget parti og regjeringen.  Foto: Erik Jenssen

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik offentliggjorde i går at Regjeringen endrer ikke deltakelsen i kongekrabbefisket i 2020. I pressemeldingen grunngir Fiskeri- og sjømatministeren beslutningen med at det ut fra tilbakemeldingene i høringsrunden høsten 2019 at Regjeringen må vurdere konsekvensene av en eventuell endring av deltakingen i dette fisket.

Dette er en svært skuffende avgjørelse og vitner om en Regjering med beslutningsvegring.

Konsekvensene for kongekrabbenæringen har vært utredet siden 2016 og forholdene burde være godt kjent allerede.

Det er to grunnleggende forvaltningsprinsipper i kongekrabbeforvaltningen og det er

  • prinsippet om at de som får sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den.
  • Kongekrabbefisket har ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy, men først og fremst som et supplerende driftsgrunnlag for dem som er mest berørt av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe.

Utfordringene for aktive fiskere i Vest-Finnmark er ikke ene og alene det at de for bruk ødelagt av kongekrabbe, et vel så stort problem er at tradisjonelle fiskefelt blir utilgjengelig fordi de er fulle av krabbeteiner. I desimeringsområdet er det fritt fiske og hvem som helst kan sette ut så mange krabbeteiner de ønsker, også fiskere fra det kvoteregulerte området når de er ferdig med kongekrabbekvotene sine i det kvoteregulerte området.

Dette er blitt en vesentlig utfordring for de aktive fiskerne i Vest-Finnmark.
Dette er noe Havforskningsinstituttet aldri har tatt med i beregningene, selv om de har hevdet at fiskere i vest ikke er har fått sitt tradisjonelle fiske ødelagt - De forteller bare halve historien.
Så de aktive fiskerne har absolutt fått sitt tradisjonelle fiskeri opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden, og vil også ha rett til å høste av den.

Det andre prinsippet om at kongekrabbefisket ikke skal være hovedfiskeri er i stor grad blitt utvannet, og i dag er det hovedsakelig bostedsadresse og oppfyllelse av kvalifiseringskravet om inntekter fra annet fiske som kvalifiserer til kongekrabbekvote for nye kvotehavere.

Dette har medført at en stor andel av utenlandske borgere melder flytting til de kommuner som kvalifiserer til kongekrabbekvote, en gruppe som man med god sikkerhet kan hevde ikke har fått sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden – men like fullt oppnår kvoterettigheter.

Dette skaper betydelig større negative konsekvenser for de som har fått opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden, og Regjeringen burde heller fulgt opp forslaget om en utvidelse av karantenetiden for botid i Finnmark fra ett til to år for deltakelse i åpen gruppe for fangst av kongekrabbe. Dette ville i større grad ivaretatt den aktive fiskeren som har fått opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden.

 

Høringsinnspillene

Som det fremgår av høringsuttalelsene i høringsrunden høsten 2019 så er det et klart skille mellom Øst- og Vest-Finnmark

 - alle høringsuttalelser fra Øst-Finnmark (som allerede har kvoterettigheter) er negative til å utvide
 - alle høringsuttalelser fra Vest-Finnmark (som ikke har kvoterettigheter) er positive til å utvide
Dette er hovedsakelig høringsuttalelser fra kommuner og regionråd.

Da er det viktig å merke seg høringsuttalelsen fra de organisasjoner som representerer næringen både i Øst- og Vest-Finnmark er positiv og anbefaler å innlemme de resterende aktive fiskerne i Vest-Finnmark inn i det kvoteregulerte området. Da spesielt høringsuttalelsen fra Fiskarlaget Nord og Norges Fiskarlag, og det er viktig å lytte til næringen i dette spørsmålet.

Hvilkekonsekvenser vil en eventuell endring av deltakingen i dette fisket ha?

 Dersom man innlemmer alle de resterende 179 fartøy i Vest-Finnmark som kan kvalifisere til kongekrabbekvote inn i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark, så vil det i verste fall bety en nedgang i førstehånds verdi pr. fartøy med hel kvote på ca. kr. 70.000,- med dagens kvotenivå. Det vil allikevel være urealistisk at samtlige 179 fartøy vil delta i det kvoteregulerte fisket, og det vil etter stor sannsynlighet være en plass mellom 80 og 90 fartøy.

Dette fordi fartøy mellom 6 og 8 meter, og eldre fiskere som fisker for å spe på trygden mest sannsynlig ikke vil dra østover for å fiske kongekrabbe. Slik at nedgangen i førstehånds verdi pr. fartøy med hel kvote vil være betydelig lavere, og mest sannsynlig nærmere halvparten av det skisserte i høringsbrevet.
For å avdempe nedgangen i førstehåndsverdi pr. fartøy med hel kvote i Øst-Finnmark, så ville det vært fornuftig å innlemme de aktive fiskerne i Vest-Finnmark fra og med 2020.

Havforskningsinstituttet har i sin tilrådning foreslått at kongekrabbekvoten i 2020 økes med 130 tonn til 1530 tonn. Dersom man hadde overregulert denne anbefalingen med 200 tonn vil ikke de som allerede har kvote vil i Øst-Finnmark fått nedsatt kvote i 2020 dersom man innlemmet fiskerne fra Vest-Finnmark, heller tvert om.
Dersom samtlige 179 fartøy innlemmes og deltar i det kvoteregulerte fisket, så vil det utgjøre 127,25 kvotefaktorer. Dersom dagens «full kvote» på 1,94 tonn skal videreføres samtidig som 127,25 kvotefaktorer innlemmes må totalkvoten økes med ca. 250 tonn.
Så for å videreføre dagens kvote så holder det faktisk å overregulere med bare 120 tonn.
Dette ville vært en direkte konsekvens en endring av deltakingen i dette fisket, og jeg kan ikke se at dette behøver ytterligere utredninger og vurderinger.

Hvilke konsekvenser vil Regjeringens beslutningsvegring skape?

Når man ser utviklingen i antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i det kvoteregulerte området for kongekrabbefisket så er de økt med 40 % de siste 10 år, en økning på 206 fartøy. Mens antall merkeregistrerte fartøy i de 5 kommunene som i Vest-Finnmark er redusert med 45 % i samme periode, en reduksjon på 171 fartøy.

De resterende 5 kommunene i Vest-Finnmark har fiskere og fiskefartøy som har registrert flytting til det kvoteregulerte området, og dette vil også fortsette og i verste fall øke i tiden fremover når regjeringen unnlater å gjøre påkrevde og nødvendige grep.

Dette kunne vært unngått dersom aktive fiskere i Vest-Finnmark hadde fått anledning til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, men istedenfor skaper Regjeringen flere «kvoteflyktninger» ved at disse ser seg nødt til å flytte til en kommune i det kvoteregulerte området fordi deres opprinnelige fiskerier ble ødelagt etter kongekrabbens inntog mot vest.

På forsiden nå