×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Får "leddgikt" av lusegift

Forskerne undersøker nå hvor lite lusegift som skal til før det påvirker skalldyrenes evne til overlevelse.

Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar Lux gjennomfører nå et forsøk for å se hvordan små giftmengder påvirker hummeryngel. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Det er lusemiddelet teflubenzuron som står i fokus for en ny studie ved Havforskningsinstituttet. Giften blir tilsatt i fôret for å bli kvitt lakselus, og lusemiddelet havner i miljøet gjennom fôrspill og laksens avføring.

Hummer 1

Små krabater med fin motorikk kan fort slite selv med små mengder lusegift. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Hinderløp
Giften påvirker lakselusas evne til å danne skall, men det gjelder også andre skalldyr.  Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar Lux gjennomfører nå et forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll, der de bruker hummer som forsøksdyr.

– I tidligere forsøk ble hummeryngel som ble fôret med teflubenzuron, stiv i ledd og antenner. De slet da med å finne skjul og var dermed sårbare for rovdyr, sier Escobar Lux i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.

Fire grupper hummar må gå den same løypa kvar veke i fleire månader. Tre av dei får ein diett med ulike mengder lusemiddel mens kontrollgruppa får vanlege pellets.

Hummer 3

Livet som hummeryngel er ikke greit, særlig ikke med stive ledd. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Synlig påvirket
Forsøksdyrene er delt i grupper, der noen får ulike doser lusegift mens andre lever uten forurensning. Med jevne mellomrom slippes hummerne i en hinderløype for å se om lusegiften går ut over bevegeligheten.
– Vi filmer adferden og skal analysere den objektivt ved hjelp av et spesialprogram. Hummerne som får den sterkeste dosen, er synlig påvirka og slit med å flytte seg, forklarer Escobar Lux.
Noen av de som har fått sterkest dose har allerede dødd.

Vet lite
Dosene av teflubenzuron i labforsøket er sammenlignbare med mengder som er funne i havbunnen under oppdrettsanlegg. Forskerne kan likevel ikke slå fast om stoffet utgjør noen fare for hummeryngel utenfor laboratoriet.
Å finne vill hummeryngel er nemlig svært vanskelig, så alle forsøk skjer med dyr som er kunstig klekket.

– Vi veit lite om hvor og hvordan hummeryngelen lever. Men vi må gå ut fra at effekten av teflubenzuron i kroppen må være den samme, sier Escobar Lux.

Grenseverdier
Målet med forsøket er å samle nok data til å regne ut anslag for hvilke mengder teflubenzuron som er skadelige for hummeryngel, både akutt og på lengre sikt. Resultat fra forsøket vil gå inn i Havforskningsinstituttets totale risikovurdering av lusemidlene sin effekt på andre arter enn laks og lus.

Hummer 2

Doktorgradsstipendiat Rosa Escobar Lux gjennomfører forsøket ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll, der de bruker hummer som forsøksdyr. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

På forsiden nå