×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ferskfiskordningen: – Finnmarksmodellen må innføres

– Ferskfiskordningen må tilpasses for en bærekraftig framtid, skriver Hustadvika Fiskarlag i sitt høringsinnspill.

Debatt

Det har dessverre blitt en gjenganger i pressen og markedene, der ødelagt hyse har blitt dumpet inn på markedene. Hyse er i utgangspunktet en skjør men verdifull fisk som kan betales bra. Det er i første rekke stor kyst som har fisket denne på ferskfiskordningen som gir torskebonus. Dette har videre medført at ordningen går tom, rett før eller idet torsken nærmer seg kysten og er tilgjengelig for den mindre flåten. Dette til tross for at alle flåtegrupper innen kyst har avgitt kvantum til ordningen. Styret i Hustadvika Fiskarlag mener at Finnmarksmodellen må innføres også på ferskfiskordningen slik at hver flåtegruppe har sitt kvantum å ta av. Evt overfiske/restkvote må da belastes/overføres til gruppens kvote påfølgende år. Slik det har vært praktisert de siste årene er dette en skjult overføring fra liten kyst til stor kyst.

Levendefiskbonusen, hvis den fortsetter, må også deles inn tilsvarende, der de 4 gruppene innen kyst har sine andeler, og også her må restkvote/overfiske kunne belastes/overføres til gruppens kvote påfølgende år.
Når det gjelder åpen gruppe ser det ut til at de skal fra neste år av ha en avsetning fra toppen. Da ser vi det som naturlig at det kvantum gruppen trenger av bifangst er en del av denne avsetningen, og at de har et tilstrekkelig kvantum til bifangst som muliggjør blandingsfiske av andre arter. Vi foreslår at åpen gruppe har 25% bifangst av torsk fra 1.mai i fiske etter andre arter. Kvantum avsatt til bifangst må være tilstrekkelig til at det varer året ut, der makskvoten i direktefisket pr fartøy kanskje må reduseres litt. Det er etter vår mening helårsdrevne fartøy som bør prioriteres.

Fiske av seinotkvote med konvensjonelle redskaper: Her viser vi til vår høringsuttalelse til MRFisk dat 23/4-18 vedrørende doble seirettigheter:
1. Bifangst av torsk og hyse når notseien fanges med konvensjonelle redskaper skal belastes fartøyets kvoter på torsk og hyse. Altså hvis et fartøy har fisket opp sin torsk eller hysekvote kan det ikke fiskes med konvensjonelle redskaper på notseikvoten dersom det er innblanding av disse arter.
2. Notsei fisket med konvensjonelle redskaper skal IKKE inngå i beregningsgrunnlaget for ferskfiskordning eller ulike varianter for bifangstfiske. Altså på et blandingsfiske der notsei inngår har en båt f eks 20t hyse og 50t sei på en uke, men kun de 20t er grunnlaget for bifangst av torsk.
3. Når et fartøy har første fangst av sei fanget med not, anses den konvensjonelle seikvoten som oppfisket og fangst fanget etter dette belastes notseikvoten, uansett hvor mye som gjenstår av den konvensjonelle kvoten.
4. Fartøy uten torsk gr 1 gis ikke anledning til å fange notseikvoten med konvensjonelle redskaper.
Vi finner det svært urimelig at mindre kyst skal avgi store mengder torsk i ferskfiskordning til et fiske(seinot) som sies å være helt uten bifangst, og som i det alt vesentligste består av stor kyst. Kanskje tiden er inne for at resten av kystflåten får fritt redskapsvalg med de muligheter det innebærer? Dette vil jo medføre økte lokale landinger av mange arter. Alternativt må fritt redskapsvalg for seinotflåten avvikles i sin helhet.

Regulering av fisket etter breiflabb.
Fisket etter breiflabb er relativt nytt her til lands, de spede forsøk startet først på 90-tallet. Senere i tiåret ble det et storstilt fiske med mange aktører, både små og store med til dels store mengder garn. I og med at innmelding av bruk var fraværende kombinert med et stort antall auto-og kystlinefartøyer ble det tidvis brukskollisjoner. Det var også noen tilfeller av EU-fartøy(spansk-fransk) som var i NØS med store mengder garn som ble røktet sjelden. Dette visstnok også for å tiltrekke seg godt betalt krabbe. Det ble også rapportert om større mengder spøkelsesgarn i EUsonen som følge av dette fisket. For å vise overfor EU at Norge skulle gå foran som et godt eksempel ble det derfor fattet en POLITISK beslutning om mengden tillatte garn i dette fisket, ikke med bakgrunn i bestandssituasjonen, og minste tillatte maskevidde satt til 360 mm. Det var også etter lengre tids påtrykk fra daværende Bud Fiskarlag at røkting ble satt til hver 3.dag.

Styret i Hustadvika Fiskarlag mener at tiden er moden for å øke tillatt mengde garn i dette fisket. Reduksjnen i antall båter samt teknologisk utvikling gjør at hverken fiskepresset eller brukskollisjon er tema. Røkting av 500 garn tar i dag ca 8-10 timer for en båt med mer enn en mann. Med maskeviddebestemmelse blir det fangstet en større fisk enn hva som er tillfelle med bifangsten hos andre flåtegrupper og redskaper. Vi ønsker en økning basert på antall mannskap etter følgende modell:
§26 i Utøvelsesforskriften endres til slik begrensning:

Enefiskere inntil 500 garn (som før).
For fartøy med besetning på 2 inntil 700 garn.
For fartøy med besetning på 3 inntil 900 garn.
For fartøy med besetning på 4 eller mer inntil 1000 garn.
Dette vil også være med til å gi de mindre mottak langs kysten et økt kvantum til ferskpakking som igjen bidrar til sysselsettingen.

Bifangster:
Bifangst av blålange og uer.
Vi har de siste årene sett at blålange har kommet tilbake i stadig økende grad. Under fiske etter kvitlange i Storegga har dette gjort at områder må forlates fordi innslag av blålange langt overskrider den tillatte prosenten, og bestanden er ikke lenger i dårlig forfatning. Også når det gjelder uer ser vi den samme økningen.
Bifangst av pigghå.
Bestanden av pigghå er sterkt økende. Her i regionen har det vært vanskelig å avvikle et garnfiske etter andre arter i perioder. Ikke nok med at pigghåen skremmer bort andre fiskeslag, så gjør de også stor skade på fisk i garn og på line. Alle fiskeslag må gi grunnlag for bifangst. Den bør også taes av rødlista da dette vil gi bedre omsetningsforhold og priser.

På forsiden nå