Kyst og Fjord

Ferskvann gir kvikksølv i fjordfisken

Dype fjorder fungere som en trakt. 

Illustrasjon. Kåfjord i Nord-Troms

  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Forfatter: Torhild Dahl og Atabak Azad, Havforskningsinstituttet.

Det har vært et mysterium hvorfor dypvannsfisken har så mye kvikksølv i seg i fjorder uten kjente forurensningskilder. Fisken i den rene Sognefjorden har faktisk mer kvikksølv i seg enn fisken rundt det forurensende ubåtvraket på Fedje. Kan det være selve fjorden som har skylden?

Publisert: 28.01.2019 Forfatter: Torhild Dahl og Atabak Azad

Forskerne fikk det ikke til å stemme. Dypvannsfisken er full av kvikksølv også i fjorder der det ikke har vært industriutslipp eller andre kjente kilder til kvikksølv. Samtidig ser de at situasjonen er stikk motsatt på steder som øygruppen Fedje i Hordaland. Der har et ubåtvrak fra andre verdenskrig forurenset havbunnen rundt vraket, men likevel har ikke fisken i området spesielt mye kvikksølv i seg.

Kvikksølv er et svært giftig tungmetall som i for store mengder blant annet kan påvirke hjernens funksjon og utvikling, spesielt hos yngre mennesker. Derfor følger norske myndigheter nøye med på at ikke maten inneholder mer av stoffet enn det vi kan tåle.

Kvikksølv i rene fjorder

I Sørfjorden i Hardanger har fjorden blitt forurenset av tungindustri i over hundre år, og utslipp av tungmetall som bly, sink, kvikksølv og arsen skaper problem for fisk og annen sjømat der. Sedimentprøver fra bunnen rundt industriområdet har hundre ganger mer kvikksølv enn prøver fra ytterst i fjorden, og myndighetene advarer mot å spise brosme og blålange fra hele Hardangerfjorden, siden disse dypvannsfiskene har svært høye verdier av det skadelige tungmetallet.

Det var mer overraskende at dypvannsfisk i Sognefjorden hadde nesten like mye kvikksølv i seg som fisken fra industriområdene i Hardanger, selv om det ikke er noen kjente forurensningskilder der. I Sognefjorden var gjennomsnittsnivåene ved syv av åtte steder der man tok prøver av fisken over grensen som er satt av myndighetene, og Mattilsynet advarer derfor mot å spise brosme også i størstedelen av Sognefjorden.

Også i Eidfjord, en annen og mindre forurenset gren av Hardangerfjorden, fant man enda høyere kvikksølvverdier i dypvannsfisken enn i områdene rundt tungindustrien, selv om det bare var en tidel så mye kvikksølv i sedimentene på bunnen.

Hva er da grunnen til at det er så mye tungmetall i fisken i Sognefjorden og i andre fjorder uten tungindustri? Svaret kan ligge i selve fjorden.

Fjorden er en gift-trakt

Kvikksølv sprer seg over lange avstander i atmosfæren, og kvikksølv som er sluppet ut fra et kullkraftverk i Kina kan falle ned i Norge eller i Arktis. Langtransportert forurensning er derfor mange steder den viktigste grunnen til at vi finner kvikksølv i miljøet.

En fjord med høye fjell rundt er formet som en trakt, der store elver frakter regnvann til fjorden fra nedbørsfelt i fjellene rundt. I ferskvannet som ender i fjorden er det altså kvikksølv fra regnvann som er samlet opp fra et stort område og ført til fjorden med elvene. Vannet i fjorden blir dessuten ikke skiftet ut like ofte som i åpent hav, og tungmetallene hoper seg opp. Dette bekreftes av at man finner de høyeste konsentrasjonene av kvikksølv i fisk innerst i fjordene der elvene renner ut.

Blir gjort om til farlig metylkvikksølv

Med elvevannet kommer også store mengder biologisk materiale fra land, og dette gir gode vilkår for mikroorganismer til å omdanne kvikksølvet til den giftigste formen som heter metylkvikksølv. Det er denne typen som lettest tas opp av dyr, fugl, fisk og mennesker. Denne giftigste formen for kvikksølv er den formen det finnes mest av i fiskefilet.

I åpent hav er derimot kvikksølv mindre tilgjengelig for mikroorganismer og vil derfor ikke bli omdannet til metylkvikksølv. Dette forklarer hvorfor dypvannsfisken rundt ubåtvraket ved Fedje ikke har spesielt mye av denne skadelige formen for kvikksølv i seg, siden vraket ligger i åpent hav med god vannsirkulasjon.

Opprettet 31.01.2019 07:31. Sist oppdatert 31.01.2019 07:31

Kommenter via Facebook

6 000 laks rømte på trøndelagskysten Tall fra utslakting viser at 6 000 laks rømte fra oppdrettsanlegget «Drevflesa» i Roan kommune tidlig i februar.

21.000 tonn torsk mot kolmule Forventer EU-brudd for byttekvoter.

Oppdrett tar mere plass Motstand mot oppdrett ved Nappstraumen.

Stenger sildefelt Fiskeridirektoratet stenger et område i Kvænangen og Reisafjorden i Tromsmed øyeblikkelig virkning

Fokus på plast 22. januar arrangerer Fiskeridirektoratet i samarbeid med WWF og Arctic Frontiers et eget seminar om kampen mot plast i havet under Arctic Frontiers i Tromsø.

Økte priser Nye minstepriser: Økning for torsk, hyse og kongekrabbe. Uendret for sei

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS