×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Fiskebåt: – Historieløse og feilaktige påstander fra Peter Ørebech

Debatt

Leder i fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU, Peter Ørebech, kommer i et avisinnlegg om kvotebytte og ran av nordnorsk torsk med en rekke historieløse og feilaktige påstander, skriver assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt i denne kronikken. Foto: Rune Kr. Ellingsen/Arkiv

Leder i fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU, Peter Ørebech, kommer i et avisinnlegg om kvotebytte og ran av nordnorsk torsk med en rekke historieløse og feilaktige påstander.

Han skriver blant annet: «De som fisken tas fra er Nordnorske kystfiskere og de som får kvotebyttet EU-fisk er havfiskeflåten hovedsakelig på Vestlandet. Dette synes statsråden er ok. Det er altså ok for regjeringen å ta millioninntekter fra nordnorske fiskere og gi dette til havfiskeflåten i vest. De som blir ranet får ingen ting i bytte. Det er altså intet bytte!»

Kvotebytte mellom land har røtter tilbake til 1977 da de økonomiske sonene ble opprettet, og var viktig for å sikre legitimiteten til det nye havrettsregimet. Mange av fangstnasjonene var opptatt av å opprettholde mest mulig av sitt tradisjonelle fiskemønster, og det var enighet om at dette burde skje innenfor et balansert kvotebytte. Andre land fikk dermed til en viss grad beholde sine fiskemuligheter i norske farvann, i første rekke etter nordøstarktisk torsk, mens norske fartøyer fikk beholde sitt tradisjonelle fiske i andre lands soner, herunder fisket etter lange og brosme i det som da ble EU-sonen. Dette er senere nedfelt i ulike avtaler mellom landene.
Kvotebyttet ble vektlagt og tatt hensyn til i de store kvotefordelingskompromissene i Norges Fiskarlag både i 1994 og 2001. Den viktigste årsaken til at for eksempel den konvensjonelle havfiskeflåten fikk en relativt lav andel av torskekvotene i Norge, var deres historiske fangstaktivitet i det som etter utvidelsen av de økonomiske sonene ble andre lands farvann.

Jan-Ivar Maråk 105849 TRYKK (Konflikt for Unicode-koding)

Assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.

De senere årene har kvotebyttet blitt redusert, og havfiskeflåten har dermed fått redusert sine fiskemuligheter i andre lands soner. Med noen få unntak er frigjort tredjelandskvote som følge av redusert kvotebytte blitt tillagt den norske totalkvoten (av torsk og hyse), og fordelt etter tradisjonelle fordelingsnøkler. Denne praksisen har ført til en kvoteoverføring fra hav til kyst i forhold til situasjonen da fordelingsvedtakene i Norges Fiskarlag ble fattet. Utviklingen har med andre ord vært motsatt av den historien Ørebech forteller.
Peter Ørebech avslutter med at kvotebyttet må stoppes, og foreslår at Fiskarlaget og Kystfiskarlaget går sammen om en protest mot at EU får fortsette sitt fiske som om Brexit ikke har skjedd. Utsagnet illustrerer at Ørebech ikke en gang er «i nærheten av ballen» i forhold til diskusjonene rundt Brexit. EU får heller ikke etter Brexit tilgang til norske fiskeressurser med mindre de kan tilby Norge kvoter i bytte, og uten UK-sonen er EUs evne til dette sterkt svekket.

Det har tradisjonelt vært sterk motstand mot medlemskap i EU i fiskerinæringen. Det burde derfor være unødvendig av lederen av fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU å bruke usannheter når han skal argumentere for sitt standpunkt. Hans forsøk på å skape regionale konflikter om nasjonale ressurser burde vi også vært spart for.

På forsiden nå