×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Fiskerikriminaliteten må bekjempes mer aktivt

Tre medlemmer i Kystens tankesmie mener det er på tide å sette hardt mot hardt. 

Debatt

Kriminaliteten i fiskerinæringa må møtes med handfaste tiltak, mener Trondsen, Luther og Eliassen i Kystens tankesmie.  Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste.

Det er positivt at fiskeriministeren i sitt svar til stortingsrepresentant G. A. Iversen, erkjenner at det er registrert store avvik mellom de tildelte kvotene av torsk, hyse og sei, og salg av produkter av de samme fiskeslagene. 

Det som er en skandale, er at departementet ikke tidligere har tatt denne informasjonen alvorlig. De statistiske oppgavene underbygger de mange rykter om miljøkriminalitet som florerer langs kysten om at det landes mer fisk enn de tildelte kvoter. Dette var også bakgrunnen for utredningen om fremtidens fiskerikontroll (NOU2019:21).

Inkluderes torsk, hyse og sei omsatt på det norske markedet (ca. 32 000 tonn levende vekt), ble det av disse fiskeslagene i 2019 samlet omsatt 174 000 tonn (29% mer enn kvotene).  Det er dermed et uregistrert fiske med en førstehåndsverdi på ca. 2,7 milliarder kroner i 2019. Med stigende priser i så godt som alle markeder og stabile kvoter fra 2018, er det ingenting som tilsier at reduserte lagre forklarer avviket.

Fiskeriministeren skriver i sitt tilsvar «I lys av NOU 2019:21 mener jeg det ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser på det nåværende tidspunkt, å ytterligere ettergå den problemstillingen representanten peker på. I stedet mener jeg vi må tenke framover, og se hvordan vi kan sikre at ressursregnskapet vårt i framtiden blir etterrettelig».

Det er forståelig at fiskerimyndighetene som har ansvaret for å sikre et etterrettelig ressursregnskap og kontroll med høsting og bruken av de tildelte kvotene, ikke har noe ønske om å undersøke hvordan dette uregulerte overfisket og tilknyttet fiskeomsetning har kunnet kunne foregå med deres viten. Tvert imot har Fiskeridirektoratets kontroll av fiskelandingene vært nedbygd både på landingsplassene og i den statistiske overvåkningen av vareflyten fra fangst til eksport.  Vi har i tillegg registrert en sterk motvilje både hos fiskeri- og politimyndighetene til å gå inn og gjennomføre de nødvendige kontroller av åpenbar miljøkriminalitet. I tillegg har vi et regelverk som tillater landinger av fangster om natta hvor kontroll ikke utføres.

Det er riktig at Fiskerikontrollutvalgets utredning viser at det finnes store muligheter for å samle objektive data fra høsting, landing og fiskens videre vei til forbruker gjennom systemer for automatisert datafangst. Men gjennomføring av forslagene tar fort «100 år». Vi er også meget skeptisk til utvalgets hovedforslag om å etablere et offentlig-privat samarbeid for å realisere et slikt automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring.  Man kan ikke sette bukken til havresekken. Det er staten som på vegne av fellesskapet skal kontrollere bruken av ressursene.

Staten må raskt gi ressurser som kan sikre nødvendig kontroll med vareflyten gjennom landingsstedene som grunnlag for utarbeidelse av objektive ressursregnskap som kan gi oversikt og identifisere avvik mellom kvoter, fangst og produksjon. Vi vil foreslå følgende hastetiltak som iverksettes straks:

1)     Den offentlige fiskekontrollen må øyeblikkelig bevilges penger for å kunne gjennomføre hyppigere og reelle stikkprøvekontroller av det landede kvantum fisk i fiskeværene. Det må innføres nattforbud for alle landinger uten tilstedeværelse av en offentlig inspektør.  Kontrollørene må ha budsjetter til å kunne arbeide overtid – noe de ikke har i dag - og om nødvendig ansettes flere.

2)     Det må stilles krav om at alle bedrifter som handterer fisk, skal føre kvartalsvise revisorbekreftete ressursregnskap over innkjøp, produksjon og transport.

3)     Regelverkene må justeres slik at fiskere og fiskekjøpere som jukser, mister sine kvoter og kjøpetillatelser for kortere eller lengre perioder. Påtalemyndighetenes kompetanse og kapasitet i fiskerisaker må styrkes og prioriteres. Bedre samarbeid mellom politi- og påtalemyndighetene, fiskerimyndighetene, Mattilsynet og Tolletaten er helt nødvendig for å komme denne miljøkriminaliteten til livs.

4)     Statistisk sentralbyrå (SSB) som en nøytral part, må gis i oppgave å utarbeide et ressursregnskap for hele verdikjeden fra fangst til eksport. Oppgaven er å utvikle registre som samkjører landingsstatistikk (sluttseddeldata), fraktbrevdata (også internt mellom bedrifter) og eksportdata. Bortsett fra fraktbrevdata finnes alle disse dataene allerede i SSB. Med revisorbekreftede regnskaper på bedriftsnivå, vil en kunne bygge gode kvalitetssikrede systemer som grunnlag for en god ressurspolitikk.

Tiltakene er helt nødvendige for at fiskerinæringen skal kunne forbindes med seriøs verdiskaping av fiskeressursene til førsteklasses råvarer og produkter, ikke med kriminalitet og fallende offentlig omdømme.

På forsiden nå