×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Fiskeripolitikk og lønnsomhet i næringen

Etter offentliggjøringen av Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i fiskerinæringen har regjeringens medlemmer forsvart sin politikk med at det har gitt næringen stor lønnsomhet. God lønnsomhet har overskygget andre formål.  Den har ikke brydd seg med å gjennomføre konsekvensanalyser av sine vedtak, noe regjeringen får alvorlig kritikk for av Riksrevisjonen, skriver Arnold Jensen i Fiskekjøpernes forening i dette innspillet.

Debatt

- Bearbeiding av fisk i Norge og dens lønnsomhet går jevnt nedover parallelt med fornyelsen i flåteleddet med stadig færre og større båter som velger å fryse fisken om bord og eksportere ubearbeidet råstoff, skriver Arnold Jensen i dette innspillet.

Fiskekjøpernes Forening (FiFor) organiserer en rekke fiskeribedrifter fra Trøndelag til Øst-Finnmark. I likhet med regjeringen og Høyre holder vi lønnsomhet som avgjørende viktig for å opprettholde verdiskaping og samfunnsutvikling. Våre medlemmer er alle frittstående fiskekjøpere og tilvirkere og er helt avhengig av en fangstflåte som kan forsyne anleggene jevnlig med egnet råstoff hvis lønnsom drift skal oppnås.

Statistikken viser at samlet for fiskeindustrien er fortjenesten minimal. De største aktørene i næringen – Lerøy og Nergård sine landanlegg – går hvert år med flere hundre millioner i underskudd. De siste årenes storsatsinger med Arne Hjeltnes i Mehamn og Primex på Myre har store økonomiske problem og dårlige odds for videre drift.

Er det ikke nå på tide å våkne til hva som er dagens hovedutfordring i fiskerinæringen? Omstilling er fremholdt som særs viktig for Høyre som dominerende regjeringsparti. Dette kravet bør ikke bare gjelde næringslivet, men også deres egen politikk. Selv om lønnsomheten til mange redere er skyhøyt over annet norsk næringsliv, fortsetter regjeringen sin prioritering av flåteleddet, mens det andre leddet i verdikjeden – industrien – er vanskjøttet gjennom de 20 årene Riksrevisjonen undersøker. Våre medlemmer skjønner ikke utsagnet om god lønnsomhet i næringen. Heller ikke hvordan regjeringen kan hevde at den består av de mest næringslivsvennlige på Stortinget.  Det virker som om noens eierskap i bedrifter er mye mer verdt enn andres.

Kvotemeldinga viderefører og forsterker de siste årenes politikk og statistikken viser klart trenden. Bearbeiding av fisk i Norge og dens lønnsomhet går jevnt nedover parallelt med fornyelsen i flåteleddet med stadig færre og større båter som velger å fryse fisken om bord og eksportere ubearbeidet råstoff. Dette er et paradoks som regjeringens medlemmer ikke lenger kan skyve under teppet, men må ta opp en reell diskusjon om.  

Landindustrien fikk en egen melding, «Regjeringa sin strategi for helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien».   Den ble lagt frem parallelt med kvotemeldinga i juni 2019.  Denne meldinga har det vært helt stilt om.  Den har mildt sagt et meget dårlig treffpunkt ifølge vurderinga som er gjort av Fifors styre. Vi skjønner godt at regjeringas fiskeripolitiske talspersoner ikke har brukt meldinga for å forsvare seg mot kritikken. 

FiFor er beredt til å bistå med mange års erfaring for å komme fram til konkrete tiltak som kan virke.

Dersom det ikke skjer en endring i fiskeripolitikken og lønnsomheten for fiskeindustrien bedres, vil denne delen av næringa ende opp som rene servicestasjoner for fiskeflåten.  Er det virkelig det regjeringa ønsker?  Ønsker regjeringa samtidig å gå glipp av flere tusen grønne arbeidsplasser?  Konsekvensene vil i så fall bli «rask evakuering» av befolkningen i mange fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

På forsiden nå