Kyst og Fjord

Franske medier negative til laks

Forsker Florent Govaerts har studert franske aviser over ti år for å se hva som skrives om norsk laks. De fleste av de 134 artiklene var negative, noe som kan ha gått ut over omdømmet.

Florent Govaerts har forsket på laksens omtale i franske aviser. 

Foto: Mali Arnstad/Nofima
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Frankrike er et av Norges viktigste laksemarkeder, med en årlig eksport på rundt 120 000 tonn. Norske aktører har tapt markedsandeler de siste fem årene, og færre franske forbrukere kjøper norsk laks. Kan et sviktende omdømme på grunn av negative artikler i fransk presse være noe av årsaken? Det ville Nofima-forsker Florent Govaerts finne ut av.

Forskeren har undersøkt omdømmet til norsk laks i Frankrike gjennom å lese franske aviser over en periode på ti år, fra 2008 til 2018.

– Vi vet at avisene har innflytelse på hva folk tenker. Derfor ville jeg se på hvordan holdningene hos franskmenn påvirkes av det som skrives om norsk laks. Det var utgangspunktet da jeg satte meg ned og begynte å lese nettaviser, forteller Florent Govaerts.

Han har tatt for seg omtale av norsk laks i fire sentrale aviser, 40 artikler i den venstrevridde Le Monde, 43 i den konservative Le Figaro, 13 i den liberale Libération og 38 artikler i økonomiavisen Les Echos. Forskeren sjekket også to populære dameblader, som ofte skriver om helse og ernæring: Femme Actuelle og Madame Le Figaro. Systematisk kategorisering ble brukt som metode for å analysere de 134 artiklene. 63 av artiklene hadde en negativ holdning mot oppdrettslaks og oppdrettsnæringen, mens 53 artikler var nøytrale og 18 var positive.

Mest fokus på økonomi

– Det største temaet i forbindelse med laks var økonomi. Artiklene handlet i stor grad om økte laksepriser og hvordan det påvirker fransk røykelaksnæring. Det skrives lite om fersk laks. Røykelaks derimot, er et symbol for fransk matkultur. Det er en gammel tradisjon å røyke laks, spesielt til jul. Så når avisene skriver om økonomi, framstilles fransk røykelaksnæring som negativt påvirket av høyere priser på råvarer, forteller Govaerts.

I analysen av de franske medier, ser forskeren at røkelaksprodusentene får betydelig større mediedekning enn resten av industrien når det gjelder økonomi. Røkelaksprodusentene fremstilles som veldig påvirket av prisøkning av aksjekurs. Begrenset handelsmargin med oppdretter og dagligvareleverandører setter franske røkelaksprodusenter i en vanskelig posisjon. Norsk oppdrettsnæring får kritikk i media på grunn av for høye priser og for lav produksjon. Når det er sagt, blir ikke sammenhengen alltid presentert, for eksempel hvorfor tilgangen på norsk laks er lav.

– Avisene skriver sjelden negativt om Skottland, eller forklarer hvorfor de ikke øker produksjonen. Det nevnes heller ikke at prisen på skotsk laks er høy, det er Norge som er i fokus. Det henger nok sammen med at norsk laksenæring er den største aktøren, mener forskeren.

Skandaledokumentar påvirker

For mange franskmenn har en tv-dokumentar om norsk laks fra 2013 festet seg i minnet. Den var sterkt kritisk til oppdrettsnæringen. Næringen beskrives som en hemmelig og stengt verden, der ingen får vite hva som skjer. Avisene fulgte opp, og det toppet seg med flere artikler om giftig laks dette året.

  • Le Monde: «Pesticider, dioksiner ... norske gårder i det varme setet» (2013)
  • Le Monde: «Rød varsling på norsk laks» (2013)
  • Le Figaro: «Ikke alt er bra i laks» (2014)

Året etter ble det mindre, før omtalen nesten stopper opp i 2015. Så kommer de negative omtalene tilbake i 2015 og 2016, med artikler om toksiner i økologisk laks.

  • Le Figaro: «Økologisk laks mer giftig enn ikke-organisk» (2016)
  • Femme actuelle: «Organisk laks mer forurenset enn vi tror» (2016)

– Mitt inntrykk er at en stor andel franskmenn er imot genmodifisering, og er opptatt av at maten skal være ren. Artiklene avslører at de er redd for at norsk laks ikke er et sunt produkt, sier forskeren.

Forskjell mellom mediedekning i Frankrike og Norge

Det er stor forskjell mellom mediedekningen i Frankrike og i Norge. I Norge er miljø det mest dekte temaet etter industri (Olsen & Osmundsen, 2017), mens det i Frankrike er helse som får størst oppmerksomhet etter industri. Helsedekningen av norsk laks var spesielt negativ sammenlignet med irsk og skotsk laks. Resultater viste også at når det handler om helse, er ikke-statlige organisasjoner (NGOs) mer representert enn oppdrettere i debatten.

– Til tross for at skotsk og norsk lakseoppdrett bruker samme produksjonsmetode og er eid av samme multinasjonale selskap (for eksempel Mowi), får norsk laks mer kritikk fra fransk media sammenlignet med sine konkurrenter. Dette kan ha negative effekter på forbrukeres oppfattelse av norsk laks.

Andre sider ved oppdrettsnæringen er franskmenn mindre opptatt av. Problemer rundt lus og rømning omtales ikke like mye som helse. Hva som skjer i norske fjorder og miljøkonsekvenser får liten mediedekning.

 

 

Opprettet 14.01.2019 06:49. Sist oppdatert 14.01.2019 06:49

Kommenter via Facebook

Økte priser Nye minstepriser: Økning for torsk, hyse og kongekrabbe. Uendret for sei

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Stengt inn til videre Lerøy har valgt å stenge fiskemottaket i Tromvik inn til videre på grunn av mangel på råstoff.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

Endring av grenser for rekefiske Melding fra Fiskeridirektøren om rekefiske i Finnmark.

Foreslår fiskeforbud i gyteområder Situasjonen for fjord- og kysttorsk på Skagerrakkysten og i Oslofjorden er nå så dramatisk at Fiskeridirektoratet forslår å innføre fiskeforbud i 14 definerte gyteområder på Skagerrakkysten og forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden.

Stenging av et område nord for Bjørnøya Fiskeridirektøren med melding.

Mindre oppdrettslaks i elvene Rapport slår fast at det nå er færre elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS