×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

- Gjør for dårlig jobb

Store beslag av smuglerfisk følges kun opp med bøtelegging. Politiet erkjenner at de burde gått dypere ned i materien.

Dette er det største beslaget på 610 kilo fiskefilét, i all hovedsak torskeloin. Foto: Tollvesenet

Erik Jenssen 

erik@kystogfjord.n

Så langt i år har tollerne beslaglagt 3,6 tonn fisk på grensestasjonene i Troms og Finnmark, pluss Mo i Rana og Bjørnfjell i Nordland. Det er cirka like mye som på samme tid i fjor, men bak årets beslag av fisk ligger flere store beslag, for eksempel:

  • Utsjok grensestasjon 26. januar: 201 kg.
  • Polmak grensestasjon 20. april, 610 kg.
  • Kivilompolo grensestasjon 28. april, 206 kg.
  • Bjørnfjell grensestasjon mai, 251 kg.
  • Bjørnfjell grensestasjon mai, 225 kg.
  • Mo i Rana, 206 kg.

Regionsjef i Tollvesenet i Troms og Finnmark, Atle Joakimsen oppgir at beslagene stort sett dreier seg om renskåret filét, svært ofte bare høyrygg/loins. Det betyr at man kan bruke en omregningsfaktor på 5 til 6 for å anslå hvilke uttak av rundfisk som ligger bak beslagene.

Overlates til politiet

Tollsjef Atle Joakimsen mener at både størrelsen på beslagene og årstiden de er gjort, vitner om en organisert virksomhet.
- I disse sakene kan du kan trygt si at dette ikke handler om typiske fisketurister. For dette har ikke noe med turisme å gjøre, sier Joakimsen.

Tollvesenet overlater denne typen saker til politiet for påtalebeslutning. Der ender så godt som samtlige saker med standardisert bøtelegging med kr. 100,- per kilo fisk

Politiet etterforsker ikke

Seksjonsleder for felles etterforskning i Troms og Finnmark, Kenneth Nilsen, erkjenner at dette er en for slapp oppfølging.
- Vi reagerer jo på typen fisk som beslaglegges. Vi ser at det er typisk bare loins vi beslaglegger, så vi legger til grunn en omregningsfaktor på 1:6 i forhold til rundfisk.

- Og da tyder vel beslag av flere hundre kilo filét på at det kan ligge ressurslovbrudd med mer bak smuglerforsøket?
- Jeg synes politiet har gjort en for dårlig jobb i forhold til beslagene på grensa, vi har som regel bare skrevet et forelegg. Vi burde nok forsøkt å spore opp hvor fisken kommer fra, og hvem som står bak. Vi burde gjøre en mer nøye etterforskningsjobb med tanke på å avdekke om det er noen som har dette nærmest som næring. Dette er fellesskapets verdier som fraktes over grensene, og vi burde fulgt det bedre opp. Det har vi ingen problemer med å erkjenne, sier Kenneth Nilsen.

Mer i papiravisa

På forsiden nå