×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Gründere på raudåte

Her ser du tre av gründerne i Calanus AS, som gründer fangst og foredling av raudåte. Neste år trenger de flere fartøy i fangstleddet.

Gunnar Rørstad, Trond Larsen og Kurt Tande i Calanus AS har flyttet inn i de gamle Nortura-lokalene på Sortland. Foto: Dag Erlandsen

- På sikt ser vi for oss et samarbeid med flere småtrålere eller større kystbåter. Raudåte kan bli et godt alternativ for en del fartøy utenom de rene fiskerisesongene, sier Trond Larsen, produksjonskoordinator i bedriften, som er lokalisert i Tromsø og på Sortland. Rett før påske flyttet bedriften inn i det tidligere Nortura-slakteriet i vesterålsbyen, for å starte et nytt kapittel i sin drøyt tiårige historie. Nå er hele lageret her.

Betydelig bestand

Det lille krepsedyret raudåte, Calanus finmarcicus, finnes i store mengder langs norskekysten og i det nordøstlige Norskehavet, men er i forsvinnende liten grad utnyttet kommersielt. På årsbasis er produksjonen av raudåte 10-20 ganger bestanden av alle viltlevende ressurser som høstes av norsk fiskerivirksomhet. Myndighetene er i gang med å utvikle en forvaltningsplan, men så langt har den latt vente på seg.

I mellomtida drives det en begrenset forsøkshøsting på arten i regi av Calanus AS, utført av småtråleren «Vestavind» fra Sokndal i Rogaland. Bedriften er først i landet til å vise at dette er mulig, og sektoren kan vokse de neste årene.

Fiskeridepartementet tillater at det tas ut 1000 tonn i året, i fjor var fangsten på 130 tonn. Uten noen forvaltningsplan med tilhørende forskning og kvoteanbefalinger, har departementet i 2013 gitt selskapet tillatelse til forsøkshøsting for nye fem år.

Calanus jobber samtidig med å skaffe avtaler for høsting og kjøp av raudåte på Island, noe som vil gjøre selskapet mindre avhengig av norsk forvaltning.

Ønsker forvaltningsplan

Med bare 13 prosent utnyttelse kan kvotereserven synes komfortabel, men bedriften vil langt heller ha en forvaltningsplan på bordet, slik at flere kan komme til og delta i utviklingen av en forsvarlig høsting. Forvaltningsplan betyr å utvikle regler og kvote for høstingen, ved bruk av best tilgjengelig økologisk kunnskap og bestandsestimater, med basis i en føre-vâr tenkning.

- Bør ikke arten bare få være i fred, som mat for fisk og andre arter?

- All høsting i naturen er basert på uttak av et biologisk overskudd, og betyr alltid at det tas føde fra andre bestander. I landbruket høster en i hovedsak blant graseterne, mens en i havet høster på nivå med rovdyr som ulv og gaupe. Eksempelvis forbruker naturen fem kilo raudåte for å produsere ett kilo sild, altså kan en sildefisker bytte 5 kr mot 60 kr. Hvem sier nei til et slikt regnestykke, sier Kurt Tande, og ser ingen vansker med å håndtere en diskusjon om  hvor i næringskjeden man skal hente ressursene fra, og hvorfor.

- Det spekuleres i om raudåte kan bli det nye råstoffet som kan gi videre vekst for oppdrettslaksen?

- Det er en bit vi ikke engasjerer oss i. Vi konsentrerer oss om utnytting av raudåte i helsekostsegmentet, spesialingrediens til en del marin yngel, samt ingrediens i hundefôr i Felleskjøpets sortiment. For eksempel er vi litt stolte av at raudåte var «drivstoffet» for hundespannene til  gull- og sølvvinnerne av årets Finnmarksløp.

Bygger marked

Ut av råstoffet fra «Vestavind» kommer røde små kapsler, som - bortsett fra fargen - minner om tranpiller. Den røde oljen fra raudåte er vesensforskjellig fra krillolje, ved at raudåteoljen har en del tilleggsstoffer og fordøyes langsommere. Det betyr, enkelt forklart, at fettsyrene i pillen frigjøres lengre bak i tarmsystemet, der det finnes andre sensorer enn foran i tynntarmen, som trykker på andre knapper i kroppen og som gir en mer effektivt virkning.

Calanus har i flere år drevet helt i det små, jobbet langsiktig for å få produktet godkjent og bygget opp markedet. Nå er det tid for oppskalering. I fjor var omsetninga på 11 millioner. I år blir den det dobbelte.

USA godkjent produktet i fjor. Kurt Tande, forsknings- og utviklingsleder i bedriften, håper EU kommer etter i løpet av et år.

Venter på Kaldfjord

Det er flere brikker i denne prosessen. I lokalene til tidligere Tromsø Reker i Kaldfjord bygges Nofimas nasjonale anlegg for bioprosessering. Til høsten er anlegget, som blir noe midt i mellom et laboratorium og en fullskala fabrikk, klar til å ta i mot råstoffet fra Calanus, som så langt er blitt produsert i Danmark. I motsetning til de fleste andre industriprosesser i fiskerinæring, gir ikke framstilling av olje fra raudåte noen biprodukter. Det betyr en relativt enkel produksjon.

I Kaldfjord skal man finne fram til den optimale produksjonsmetoden, øke volumet og så gjøre seg klar for egen fabrikketablering. Hvor og når det blir, er ikke bestemt, men Calanus-direktør Gunnar Rørstad mener det sannsynligvis blir Vesterålen, og at det kan skje om relativt få år.

Nortura-slakteriet på Sortland ble lagt ned for noen år siden, kommunen kjøpte bygget, leier ut til Calanus og legger nå alt til rette for at bedriften skal trives og bestemme seg for å bli. Fem ansatte har arbeidsplassen sin her, i tillegg til fem i Tromsø.

- Vi har investert 80-90 millioner kroner i å utvikle teknologi for høsting av raudåte fram til ferdig produkt. Sjømatmeldinga og forskningsrapporter peker på at det skal være mulig å drive kommersiell innhøsting i framtida. Vi ønsker å vise vei.

På forsiden nå