×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Haisommer i heimfjæra

Koronafaste Karl Erlandsen fra England var på padletur i Vesterålen, da ei 4-5 meters brugde dukket opp. – Helt spesielt og for meg veldig sjeldent. Man blir ydmyk av slike opplevelser, sier Erlandsen til Kyst og Fjord.

Karl Erlandsen forrest i kanoen til Kyst og Fjord-journalist Dag Erlandsen, som forleden inviterte på en opplevelsesrik kanotur i heimfjæra på Sortland.  Foto: Selfie

Erlandsen, som er halvt norsk (og i nær slekt med journalisten) skulle egentlig vært i Kroatia med familien, men endte hos slektninger i Nord-Norge. På padletur i Sortlandsundet så de noe som tilsynelatende var tre niser i vannskorpa, flere hundre meter forut. De nærmet seg, men nisene, som konstant svømte i samme formasjon, stakk ikke av. Og snart så de hvorfor: de tre delene – snuta ryggfinnen og halefinnen – var tre deler av samme kjempekropp, som lå og cruiset i vannskorpa.

11 meter og sju tonn
Brugda er en hai, den er verdens nest største fisk på kloden, og kan bli opptil 11 meter lang og veie opptil sju tonn. Den er fullstendig ufarlig for mennesker.

Brugde Foto IMR

Brugda har et enormt gap, men er helt ufarlig.

Fisken i Sortlandssundet var på kanskje 4-5 meter. Den enste knapt kanoen rett ved siden av seg, og da de to padlerne returnerte en times tid seinere, var den fortsatt på samme sted. Som sist lå den i sakte fart på grunt vann ved Gjerstad i Hadsel kommune, i full gang med å beite på dyreplankton. Brugda lever av å sile plankton gjennom gjellegitteret. Det åpne gapet er nesten én meter bredt, og igjennom dette gapet går det mellom 1000 og 2000 kubikkmeter – i timen, noe som tilsvarer mengden i et vanlig 50-metersbasseng.

Brugda regnes som utrydningstruet, og alt fiske er forbudt.

Forskerne vil vite mer
Havforskningsinstituttet vil vite mer om brugda, og har det siste året bedt folk melde inn observasjonene. Det har ikke gått upåaktet hen.

Brugde forsker

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Claudia Junge.

- Det strømmer på. Vi fikk fem observasjoner i juni, og har hittil fått fem til nå i juli. Vi har mange ubesvarte spørsmål, målet er å øke kunnskapen om brugda, sier marinbiolog Claudia Junge ved Havforskningsinstituttet til Kyst og Fjord. Hun forsker spesielt på bruskfisk, som hai, skate, rokke og havmus. Interessante haiarter i norsk farvann er pigghå, håbrann og brugde, der man vet en del om pigghå, men lite om de to andre.

Ut fra beskrivelsen, regner hun med at brugda i Sortlandsundet var et voksent individ, selv om den kan bli dobbelt så stor. - Veldig store forskjeller, fra fisk til fisk, sier hun.

- Vi samarbeider med skotske forskere for å finne ut om den samme populasjonen beveger seg mellom Skottland og Norge. Brugda beveger seg både over ekvator og tvers over Atlanterhavet, men foreløpig ser det ut som at individene i norske farvann holder seg mer i ro. Bare én av fiskene som ble merket ved Isle of Man mellom Irland og Storbritannia har beveget seg over i norsk sone.

- Vi skulle gjerne merket noen av dem som går langs norskekysten, men det er vanskelig. Punkt én på gjørelista vår er å hente inn observasjoner på hvor brugda dukker opp, og når.

- Så langt ha vi fått flest observasjoner fra Lofoten og Vesterålen, og Hitra-Frøya, på sommeren fra mai til september. Det kan bety at den ikke er her på vinteren, eller at den er vanskeligere å få øye på da. Kanskje drar den et annet sted, eller kanskje er den bare litt lenger ut fra land, vi vet ikke. Vi ønsker å få inn observasjoner fra folk som med sikkerhet har sett brugde. Fra fiskere som får brugde som bifangst, ønsker vi vevsprøve, kjønnsbestemmelse og cirka lengde.

- Vi har ingen tidshorisont for dette arbeidet, men vil fortsette å samle inn data når de er tilgjengelig.

Du kan gå inn på Havforskningsinstituttets skjema her.

Vil du lese mer om brugda, finner du det her.

På forsiden nå