×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Har radiomerket 33.500 sild

Med en innskutt radiosender i buken svømmer silda videre, før den gjenfanges med verdifulle data om sildas vandring.

En og en har forskerne merket til sammen 33.500 sild.  Foto: Havforskningsinstituttet

I løpet av tre uker har toktleder Jostein Røttingen og kollegene om bord på leiefartøyet «Nystrøm» merket NVG-sild på Reisafjorden.

– Vi har merka 33 500 sild i løpet av tre uker. Når silda gjenfanges, får forskerne data som kan brukes i bestandsberegningene, forteller Jostein Røttingen i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.
De merkede fiskene har fått skutt inn et merke på størrelse med en liten tablett inn i buken. Selve merket tåler fisken godt, mens utfordringen for å sikre overlevelse er å håndtere fisken så skånsom som mulig i forbindelse med at merket settes.

Hvert sildemerke har en egen kode, og inneholder en unik kode, forkortet RFID.

– Det står for «radiofrekvensidentifisering». Sammen med merket registreres en del andre opplysninger på en PC; toktnummer, posisjonen der den merka silda blir satt ut, dato og klokkeslett, forteller Røttingen.

Den gjenfangede fisken blir registrert gjennom ei antenneplate som står montert ved svært mange av landbedriftene som tar imot sild. Antennen står i tilknytning til transportbåndet eller på rørene der silda pumpes inn i mottaket og er kobla mot en PC som automatisk leser av den unike koden når ei merka sild passerer.

– Etter hvert som silda gjenfanges, får vi et bilde av hvordan silda har vandra, hvordan veksten har vært sia merkinga, men viktigst av alt; vi kan etter flere år med merking og gjenfangst også si noe om størrelsen på de ulike årsklassene og bestandsutviklinga. For å få dette til er det viktig at vi tar prøver av silda under merking og analyserer alder i forhold til lengda ved utsetting. Det er for å estimere hvor mye vi har merka av hver årsklasse, sier forskningssjef og leder for Havforskningas faggruppe for pelagiske arter, Aril Slotte.

På forsiden nå