×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Havet er også en del av kommunevalget

Norge har råderett over fem ganger så mye hav som landareal. Vi har en kystlinje som er en av verdens lengste. Likevel handler den politiske debatten i kommunevalgkampen nesten bare om bompenger, og det som skjer på land. Ja, det er på land vi bor. Men det er havet som legger grunnlaget for vår velstand; de havbaserte næringene står for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter.

Maritimt Forum Nord utfordrer ordførerkandidater i kystkommuner og fylker til å si om de anser havet som en del av den lokale politikken.

Selv om den viktigste politikken for miljø og næring vedtas i Stortinget, kan også kommunene og fylkene legge til rette for lokale, havrelaterte arbeidsplasser og iverksette tiltak for å sikre en bærekraftig havøkonomi. Vi i Maritimt Forum ønsker å flagge noen viktige problemstillinger knyttet til havet, som er høyaktuelle i Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.

Tor Husjord

Tor Husjord, Maritimt Forum Nord

Kystkommunene må bygge ut fremtidsrettede havner

Gjennom sitt eierskap til havnene har kommunene ansvaret for sjøtransportens viktigste infrastruktur. 

Gjennom havnenes tilrettelegging for effektive havneoperasjoner og god infrastruktur bidrar kommunene til å fremme sjøtransporten – som er den mest miljøvennlige transportformen.

Mer gods fra vei til sjø gir mindre utslipp, ulykker og veislitasje, og mer effektiv transport og renere luft. 

Sammen med havnene kan kommunene bygge utfor landstrøm, hurtiglading, effektive løsninger for lasting, lossing og tilkomst til havna. Avgiftene fartøyene må betale for å bruke havna, bør harmoniseres med de som kommer landeveien. 

Vi mener at lokale og regionale politikere gradvis bør kunne stille strengere miljøkrav til anløp av cruisebåter og andre fartøy til sin lokale havn. Flere havner gir nå rabatt til miljøvennlige skip, og straffegebyr på eldre skip med større utslipp. Kommunene kan ta utbytte fra havnevirksomheten, men det blir feil om sjøtransporten skal finansiere andre kommunale oppgaver. Overskuddet bør føres tilbake til havnene.

 

Kystkommunene må arealplanlegge for bærekraftig høsting fra havet

Vår felles maritime kulturarv bør kunne prege mer av den lokale arealplanleggingen Vi må ikke stenge igjen, men heller åpne opp byen eller tettstedet ut mot havet.

Gjennom reguleringsplanen har kystkommunene et verktøy for å tilrettelegge for økt sjøtransport. I fremtiden vil transportbehovet for gods og personer øke. Dette må gå sjøveien, og da kan ikke

kommunene bruke opp aktuelle områder i sjøkanten til kortsiktige behov til vei- eller boligbygging. God arealplanlegging inneholder også tilgang på næringsareal i sjøkanten med egnet infrastruktur- og transportløsninger.

På land er vi vant til at kommunen bruker høyoppløselige grunnkart i arealplanleggingen. I dag er sjøkartene i de fleste kommuner langs kysten på nivå med NAF-veiboken. Man vet rett og slett ikke hva som skjuler seg nede på havbunnen. Dermed kan kommuner uten gode sjøkart miste muligheter for bærekraftig høsting fra havet. De kan gjøre uopprettelig skade med feil i arealplanleggingen. Derfor bør kommunene ta initiativ for å få høyoppløselige marine grunnkart.

I arealplanleggingen bør kommunen vurdere å legge til rette for framtidig taredyrking som er klima- og miljøvennlig matproduksjon. Tare omtales som havets grønnsaker. Tare kan brukes i bioplast og biodrivstoff, noe som vil inngå i det grønne skiftet og som kan skape lokale arbeidsplasser. I vekstfasen vil tare binde CO2, noe som er et bidrag til renere luft.

 

Kystkommunene kan bidra til renere hav

Plastproblematikken er en global utfordring, men også et lokalt ansvar. Norske myndigheter har tatt en ledende rolle internasjonalt i kampen mot søppel i havet, men kystkommuner og fylkeskommuner kan bidra til renere hav ved forhindre at avfall, inklusive plast, bringes ut i havet. Vi må også redusere plastbruken i egen kommune til et minimum, årlige rydding i strandsonen og sørge for en bedre håndtering av søppel fra havet. Dette er alle mulige tiltak for å bidra til å løse et globalt problem.

Fylkeskommunene må velge grønne hurtigbåtsamband

Det skjer nå et omfattende grønt skifte i ferjesektoren. Nå står hurtigbåtene for tur – teknologien er klar i 2023. Mellom 2019 og 2026 lyses det ut rundt 75 hurtigbåtsamband langs norskekysten. 

Her bør fylkeskommunen innta den samme offensive holdningen som de gjorde, og nå gjør, med ferjene. Hvordan hurtigbåtanbudene blir utformet vil ha mye å si for norske klimagassutslepp, teknologi­utviklinga og norske arbeidsplasser. 

Kystkommunene må legge til rette for mer bærekraftig energi

For å oppfylle Paris-avtalen og EUs mål om et karbonnøytralt Europa innen 2050 kreves det store mengder fornybar kraftproduksjon – ikke minst fra havet. Miksen av kompetanse, erfaring og teknologi gjør at Norge står i en særstilling i utviklingen av ny teknologi for ren energi fra havet. 

Vindmøller på land er kontroversielt. Sats heller på teknologi for havvind, som er utpekt av  

EU som en naturlig driver i videreføringen av den europeiske energiomstillingen. Norge kan bygge havvindindustrien på skuldrene til leverandørindustrien for olje og gass og maritim industri, og skape nye arbeidsplasser. 

Bølgekraft er på samme måte som vindkraft og vannkraft, en fornybar energi. Bølgeenergipotensialet utenfor norskekysten er stor. Den representerer et energipotensiale like stort som produksjonen til alle norske vassdrag til sammen.

Maritimt Forum Nord oppfordre norske kommuner til å innta en offensiv holdning til å hente bærekraftig energi som havvind og bølgekraft fra havet. Kommunene som gjør dette, vil både kunne sikre tilgang på ren energi og skape lokale arbeidsplasser.

 

Vår utfordring til kystkommunenes ordførerkandidater

Maritimt Forum Nord utfordrer ordførerkandidater i kystkommuner og fylker til å si om de anser havet som en del av den lokale politikken, og de selv vil ta tak i om de blir ordfører.

På forsiden nå