×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Havfiskeflåten må utenfor fire nautiske mil

Debatt

Kystfiskernes kamp om å beskytte sine tradisjonelle lokale fiskefelter er viktig for kystsamfunnenes verdiskaping og overlevelse. Fiskarlaget Nord fortjener derfor støtte i sin kamp om kystsonen. 

Det pågår en intens kamp om fisken i kystsonen. Dette har utløst en skarp ordveksling mellom Fiskarlaget Nord og formannen i Norges fiskarlag. Vi ser konturene av en klassisk kamp mellom kystfiskerne i nord og en havfiskeflåte som de siste 10 årene både har fått mer kvoter og øket kontroll over den sentrale fiskeriorganisasjonen. Saken er imidlertid for viktig til å bli overlatt en intern kamp i fiskarlaget. Fisken tilhører fellesskapet og utnyttelsen er av almen interesse for inntektsgrunnlaget og bosettingen langs kysten. 

tankesmie_article_huge

En viktig årsak til at konflikten er kommet opp i lyset, finner vi i beslutninger tatt av den siste rødgrønne regjeringen -om at fartøy som tildeles kystfiskekvoter kunne øke størrelsen fra 28 meter lengste lengde til 500 kubikkmeter lasterom. Dette førte til en vekst i en flåtegruppe på om lag 40 fartøyer mellom 28 og 55 meters lengde med opptil 1200 bruttotonnasjetonn -også kalt «Stor-kyst». Disse fartøyene kan fiske helt inn til fjordlinjene på de samme fiskefeltene som fartøy ned til 15 meter (Se kart: de blå og røde linjene som trekkes ytterst i fjordgapene). I noen tilfeller -når havfiskeflåten er på jakt etter sild og makrell, kan de få dispensasjon for å fiske helt inntil land på fiskefeltene til småsjarker under 15 meter.

Fjordlinjer

Kart: Fiskeridirektoratet

Til sammenligning er den ordinære havfiskeflåten (over 28 meter lengde), henvist til å fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinja (prikket linje mellom de ytterste nes), hvorav trålere inntil 1200 tonn er henvist fiskefelt utenfor 6 nautiske mil og over 1200 tonn til utenfor 12 nautiske mil.

Begrunnelsen for at trålerflåten ble henvist til fiskefelter lengre ut fra land, var å spare oppvekstområder for småfisken langs kysten og for å gi den mindre kystflåten arbeidsrom i kystsonen. 

Paradokset er imidlertid at de nye «Stor-kyst» fartøyene fisker med like effektive redskaper (snurrevadtrål) som de ordinære trålerne. Fangstene i kystsonen øker derved landingen av små fisk. I det pågående hysefisket utenfor Finnmark rapporteres det blant annet om et stort innslag av fisk på minstemålet 800 gram. Denne små fisken egner seg i liten grad for foredling på land. Når også denne havfiskeflåten fortrenger den mindre kystfiskeflåtens fra deres tradisjonelle fiskefelter, har dette satt sinnene i kok hos mange sjarkfiskere. Dette skjedde både i torskefisket sist vinter og nå i det pågående hysefisket i Finnmark.

De siste 10 årenes strukturpolitikk har også tillatt at stadig flere kvoter av mange forskjellige fiskeslag er samlet opp på disse nye havfiskefartøyene. Daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen begrunnet tillatelsen om å øke størrelsen på kystfiskefartøy over 28 meter med behovet for mere plass om bord til å ta vare på biproduktene. Men økningen av kvotene tildelt hvert fartøy, gir verken arbeidstid eller -plass til å ta vare på mer biprodukter. Tvert må fartøyene haste fra fiskesesong til fiskesesong med hovedfokus på å få tatt opp kvotene fortest mulig før kvoteåret er omme. I dette spillet er det lett for at det kun er fangstvolum som teller på bekostning av både kvalitet og en bærekraftig seleksjon av den største fisken. 

Kvoter som «Stor-kyst» får tillatelse til å fiske inntil fjordlinja, svekkes dermed verdiskapingen på kysten på tre måter: 

-Svekkelse av bestandens bærekraft og høstingspotensiale ved et overdreven fiske av småfisk. 

-Landing av store fangster på kort tid av småfisk som dumpes fersk i markedet til skade for prisnivået for den øvrige kystflåten. 

-Underminering av fangstgrunnlaget ved fortrengning av den mindre kystflåten og dermed svekkelse av råstoffgrunnlaget til de mindre fiskebrukene. 

I tillegg til at «stor-kyst» flåten har fått lastet opp kvoterettigheter fra mindre fartøyer, omfordeles også kvoter fra kyst- til havfiskeflåten i det enkelte kvoteår, ved at hvert mindre fartøy kan tildeles større kvoter av for eksempel sei og hyse enn de av naturgitte årsaker ikke klarer å fiske. Disse overskuddskvotene overføres nå automatisk til havfiskeflåten som tilleggskvoter i stedet for at de kunne anvendt som bytte til andre fiskearter som er bedre tilgjengelig på kysten eller overført til senere. 

Kystfiskernes kamp om å beskytte sine tradisjonelle lokale fiskefelter er viktig for kystsamfunnenes verdiskaping og overlevelse. Fiskarlaget Nord fortjener derfor støtte i sin kamp om kystsonen. Det er derfor et rimelig krav at alle havfiskefartøy over 28 meter lengste lengde – inkludert de nye «stor-kyst» fartøyene, bør henvises til fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinja! Det frigjorte fangstområdet vil da styrke grunnlaget for den kystfiskebaserte næringsvirksomheten langs kysten.

På forsiden nå