×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Havforskningsinstituttet: Så mange niser dør årlig i norske fiskegarn

Niser som fanges i fiskegarn dør en sakte og pinefull død. Men det kan finnes en enkel løsning, i følge Havforskningsinstituttet.

Niser kan bli opp mot 24 år gamle, men få av dem blir eldre enn 12 år. Havforskningsinstituttet anslår at det finnes rundt 170.000 niser i norske farvann. Foto: Havforskningsinstituttet

Siden 2006 har Havforskningsinstituttet (HI) samlet inn data på hvor mange niser som fanges i norske fiskegarn.
– Det varierer fra i underkant av 2.000 til over 4.000 i året. Det henger sammen med at fiskeinnsatsen også varierer, sier André Moan, stipendiat ved HI.
I gjennomsnitt blir 2871 niser fanget i norske fiskegarn hvert år, har forskerne kommet frem til ved hjelp av to ulike beregningsmetoder. Tallene er nettopp publisert i en artikkel i ICES Journal of Marine Science.
– Beregningene viser også at den årlige bifangsten har gått litt ned de siste årene, sannsynligvis fordi breiflabbfisket har vært dårlig i denne perioden, sier Moan.

Blir kvalt
Niser er pattedyr, og det er derfor lett å tenke seg at nisene som setter seg fast i garn får vann i lungene og til slutt dør av drukning. Det stemmer ikke.
– De åpner ikke pustehullet, så det kommer ikke noe vann inn. Men de dør av kvelning, sier Moan.
Når pattedyr ikke får puste, vil avfallsstoffer som karbondioksid hope seg opp i kroppen.
– Nisene forgiftes på en måte innenfra, og det kan ta lang tid. Vi vet ikke hvordan dette oppleves av nisene eller hvor mange minutter det tar, men det er neppe en behagelig måte å dø på, sier niseforskeren.

Lever på grunnere vann
I Norge finnes cirka 170 000 niser, forteller Moan.
– Nisene er mest på kontinentalsokkelen og holder seg på grunnere vann. Det gjør at det blir potensielle konflikter med fiskeriene, siden de fisker med garn i de samme områdene, sier han.
Ifølge forskernes beregninger utgjør nisene som fanges i fiskegarn 1,71 prosent av den totale populasjonen i Norge. Dette er akkurat på nivået som avtalen om bevaring av små hvaler i Østersjøen, Nordøst-Atlanteren, Irskesjøen og Nordsjøen (ASCOBANS) sier at bifangsten maksimalt bør ligge på. En annen internasjonal standard, PBR (Potential Biological Removal), som brukes i USA, er hakket strengere og sier at antallet niser som ender som bifangst i Norge ikke bør overskride 1792 dyr.

Blir sjeldent eldre enn 12 år
Niser kan i utgangspunktet bli opp mot 24 år gamle. Men fordi mange av dem ender livene sine som bifangst, er det bare en liten del av bestanden som blir eldre enn 12 år.
– De blir kjønnsmodne i tre-fireårsalderen og får en unge hvert år så lenge de lever. Det ser ut til å være tilstrekkelig for å holde bestanden ved like. I Nordsjøen, der nisene er svært utsatt for bifangst, har telletokt vist at bestanden har holdt seg stabil siden 1994, sier Moan.
– Men basert på de internasjonale standardene er det likevel urovekkende, og verdt å holde et øye med, legger han til.

Tre niser i Bjørnafjorden

Disse nisene i Bjørnafjorden sør for Bergen er tre av omtrent 170 000 niser i Norge. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Strengere importregler i USA
Nise-bifangst kan også bli et problem for fiskerinasjonen Norge i fremtiden. Den amerikanske loven Marine Mammal Protection Act (MMPA) skal beskytte sjøpattedyr i USA, og har nettopp blitt oppdatert.
– Det nye regelverket, som egentlig skulle tre i kraft allerede i 2022, men som nå blir utsatt til 2023, sier at USA skal innføre importrestriksjoner på fisk fra fiskerier som har for mye bifangst. Sånn sett er bifangst av niser også et problem for Norge og fiskeriene, sier Moan.

Små «ping» holder nisene unna
Det finnes heldigvis et lyspunkt både for nisene og for fiskerinasjonen Norge: pingere
– Niser bruker ekkolokalisering for å finne frem og for å finne mat. Så de har fantastisk god hørsel i et bestemt frekvensområde, sier Moan.
Derfor har forskere testet små akustiske sendere som kan knytes fast på fiskegarnene. Disse små apparatene sender ut små «ping» i rett frekvens, som gjør at nisene holder seg unna.
– Vi vet ikke om det skyldes at «pingene» bråker, er ubehagelig eller om de forstyrrer ekkolokaliseringen, men det virker, sier niseforskeren
HI-forskerne har gjort flere feltforsøk som bekrefter effekten av pingerne. I 2018 og 2019 hadde 7-8 fiskebåter pingere på garnene sine annenhver uke.
– Da ble det tatt 20 niser, alle i garn uten pingere, sier Moan.

Tiltrakk seg sel før, men ikke nå lenger
De første pingerne som forskerne testet, hadde en lei bieffekt: De tiltrakk seg steinkobber.
– Nå har vi endret frekvensen, sånn at «pingene» ikke lenger er hørbare for steinkobbene. Dermed har de heller ingen effekt på bifangsten av sel, sier niseforskeren.

På forsiden nå